Biologisk mangfold

Biologisk mangfold
– biodiversitet –
Et begrenset eksempel på artsmangfold.

Biologisk mangfold eller biodiversitet er grunnlaget for alt liv på jorden. Det omfatter variasjonen av levende organismer, fra mikroorganismer og planter til dyr og sopp, samt samspillet mellom dem og miljøene de lever i. Dette mangfoldet finnes på flere nivåer: som genetiske forskjeller (genetisk mangfold) innen arter, som mangfoldet av ulike arter (atsmangfold), og som variasjonen mellom økosystemer (økosystemmangfold), som skoger, våtmarker, korallrev og gressletter.

Et rikt biologisk mangfold gjør naturen mer robust og bedre i stand til å tåle endringer og forstyrrelser. Samtidig gir det oss en rekke livsviktige goder og tjenester, som mat, rent vann, pollinering av planter, klimaregulering og naturressurser. Derfor er biologisk mangfold ikke bare viktig for naturen selv, men også for menneskers velferd og samfunnets utvikling.

Når det biologiske mangfoldet øker over tid kalles prosessen biodiversifisering. Det betyr at flere arter, slekter, familier og økologiske samfunn utvikler seg og fyller ulike leveområder og økologiske nisjer. Når biologisk mangfold kollapser i stor stil kalles det biodiversitetskollaps (masseutryddelse). Biodiversifisering og biodiversitetskollaps er derfor strengt tatt logiske motsetninger.

Definisjon av biologisk mangfold

Biologisk mangfold defineres av FNs miljøvernprogram (UNEP) i Konvensjonen om biologisk mangfold på følgende måte:

• Variasjon mellom og innen alle biologiske arter (ville og domestiserte) i alle grupper av organismer.
• Miljøet, økosystemene og de økologiske prosessene som disse artene og organismene er en del av.

Mangfold av habitater og økosystemer er selve grunnlaget for det biologiske mangfoldet på gen- og artsnivå. Dette mangfoldet er vanskelig å måle fordi grensene mellom de ulike habitatene eller økosystemene er flytende.

Begrepsforståelse

Biologisk mangfold er et begrep som omfatter alle variasjonene av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffet deres og det samspillet de er en del av. Mangfoldet i naturen finner vi på tre ulike nivåer:

• Artsmangfold er summen av alle arter eller den variasjonen av arter som fins i et område. Et vanlig brukt mål er tallet på arter. Et mer presist mål er «taksonomisk mangfold», der en i tillegg tar hensyn til bredden av arter. F.eks. vil ei øy med to fuglearter og én pattedyrart ha større mangfold enn ei øy med tre fuglearter og ingen pattedyr. Ofte er artsmangfoldet størst i områder som har fått utvikle seg fritt over lengre tid, som for eksempel urskogsområder. Stort artsmangfold kan også finnes i kulturpåvirkede områder, blant annet gamle slåtteenger.
  Hittil har vitenskapen beskrevet ca. 1,8 millioner arter på jorda. Det totale antallet arter antas å ligge langt høyere; kanskje på 13 millioner. Det største artsmangfoldet finnes i tropiske strøk, særlig i regnskogen. Tropisk regnskog dekker 6,5 % av jordas overflate, men regnes for å huse halvparten av artene. Forskere knyttet opp til FN, hevder at regnskogene er hjemmet til mellom 50 og 80 % av jordas arter.
• Genetisk mangfold vil si den genetiske variasjonen i arvematerialet innenfor en art – enten variasjon mellom populasjoner eller variasjon innenfor samme populasjon. Alle individer har sine særlige egenskaper, og det finnes ikke to spurver eller to maur som er helt like. Den genetiske variasjonen er avgjørende for artens evne til å overleve og tilpasse seg miljøendringer.
• Økosystemmangfold betegner variasjonen mellom ulike livsmiljøer (biotoper og økosystem) og deres økologiske prosesser. Som økosystem kan vi regne både større enheter som innsjøer og ulike skogstyper, og små, avgrensede områder som dammer.

Naturmangfoldloven eller lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold kom 3. april 2009 og skal hindre tap av det biologiske mangfoldet i Norge.

Grunner til å bevare biologisk mangfold

Argumentene for å bevare det biologiske mangfoldet har bakgrunn i miljøetikk og kan deles i de følgende:

• Moralsk: Mennesket står ikke over naturen, men er en del av den, og har dermed ikke rett til å utrydde andre arter. Alt liv har en egenverdi – uansett om de er til nytte eller skade for mennesket.
• Økonomisk: Ny teknologi og ny kunnskap har avdekket nytteverdier ved gener og arter som ikke tidligere var sett på som ressurser. Det ligger derfor uante potensielle ressurser i det biologiske mangfoldet. Avskogning og endringer i arealbruk gir i tillegg til redusert biologisk mangfold også betydelig økt utslipp av klimagasser.
• Biologisk: Artene er gjennom evolusjonen tilpasset hverandre på måter som ennå ikke er fullt ut forstått. Utryddelse av én art kan få ringvirkninger i økosystemet som vi i dag ikke har forutsetninger (eller eventuelt nødvendige forskningsressurser) til å forutspå.
• Estetisk og helsemessig. Mennesker har glede av å oppholde seg i naturen. Redusert mangfold berøver oss naturopplevelser og kan gi oss redusert helse.

Disse har enten bakgrunn i en antroposentrisk (menneskesentrert) eller biosentrisk (alt liv i sentrum) vinkling. Se for øvrig dypøkologi.

Trusler mot det biologiske mangfoldet

Det at arter dør ut og nye arter oppstår er en naturlig del av evolusjonen. Forskning viser imidlertid at dagens artsutryddelse skjer betydelig raskere enn den naturlige bakgrunnsraten. Pimm et al. (2014) viser at dagens utryddelsesrater er om lag 1 000 ganger høyere enn bakgrunnsraten. Flere studier anslår at dagens utdøingsrate er hundrevis til tusenvis av ganger høyere enn den naturlige raten, hovedsakelig som følge av habitatødeleggelse, arealendringer, overbeskatning, forurensning, invasive arter og klimaendringer. Tropisk avskoging regnes som en av de viktigste årsakene til tap av biologisk mangfold.

IPBES-rapporten (2019) konkluderte med at naturen er i tilbakegang i en hastighet uten historisk sidestykke i menneskets historie, og at artsutryddelsene akselererer. Rapporten anslo at opptil én million arter kan være truet av utryddelse.

Helt siden jordbruksrevolusjonen på overgangen til yngre steinalder har menneskene forsøkt å manipulere de naturlige økosystemene. En stadig stigende verdensbefolkning, stigende forbruk og bedrede tekniske muligheter for å endre den naturlige vegetasjonen legger i dag et sterkt press på det biologiske mangfoldet. Dessuten har menneskene gjort seg sårbare ved sin manipulasjon med økosystemene; i dag kommer mer enn 75 % av all matvareproduksjon fra bare sju kulturvekster: ris, hvete, mais, potet, soyabønne, sukkerrør og oljepalme. Ris, hvete og mais alene står for nær 60 % av menneskers plantebaserte kaloriinntak.

Truslene mot det biologiske mangfoldet kan henregnes til seks årsaker:

• Tap og oppstykking av leveområder.
• Eksport av arter til økosystemer utenfor deres naturlige leveområder – enten bevisst eller som en indirekte følge av økt handel og kommuniksajon.
• Overbeskatning av arter.
• Klimaendringer.
• Overgang til industrielt jordbruk med mer spesialiserte driftsformer og skogbruk med mer ensarta bestand.
• Utsetting av genmodifiserte arter i miljøet.

Kartlegging av biologiske mangfold

En forutsetning for vern av det biologiske mangfoldet er kartlegging, fordi vi må vite hvilke arter og naturtyper som finnes, hvor de finnes, og hvordan de har det, før vi kan beskytte dem. Uten kartlegging risikerer vi at sjeldne eller truede arter blir ødelagt av utbygging, skogbruk, jordbruk eller andre menneskelige aktiviteter uten at noen vet om det. Kartlegging gjør det mulig å identifisere verdifulle naturområder, prioritere vernetiltak og følge med på hvordan naturen endrer seg over tid. Kartleggingen er altså en prosess hvor informasjon om forekomster av arts- og økosystemmangfold stadfestes.

Kartleggingen av arter kan selvsagt aldri bli 100 % nøyaktig. For telling av dyr snakker vi i hovedsak om to kategorier - absolutt og beregnet forekomst. For å finne en absolutt forekomst følger man metodikk som skal gi et nøyaktig tall på antallet dyr. På Afrikanske savanner har man for eksempel en relativt god mulighet til å telle store pattedyr, som elefanter, bøfler og sjiraffer. Ressursforhold, dyrenes fysiske størrelse, antatt utbredelse og andre forhold kan føre til at man beregner forekomsten av en art. Hovedprinsippet er at man teller observasjoner i deler av et område, for så å benytte statistiske metoder for å finne den beregnede forekomsten. Slik kartlegging kalles gjerne inventering.

Kartlegging av biologisk mangfold i Norge skjer av den offentlige forvaltningen, gjennom forskningsprosjekter, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. I Stortingsmelding 58 (1996–97), Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, ble det lansert et landsomfattende program for kartlegging, verdiklassifisering og overvåkning av biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning (DN) lagde veiledere for hvordan kartleggingen skulle foregå. DN tilrettela også datasystemer for å ivareta og distribuere innsamlet data m.m. Fylkesmennene fordelte tilskudd, veiledere og tilrettela relevant informasjon for kommunene som sørger for den praktiske gjennomføringen av kartleggingen.

Artsdatabanken ble etablert i 2005 og er en nasjonal kunnskapsbank for biologisk mangfold. Artsdatabankens viktigste oppgave er å forsyne offentligheten og forskningsmiljøene med informasjon om norske arter og naturtyper. Kunnskap om arter og natur som finnes i magasiner, samlinger og databaser hos museer, forskningsinstitutter, forvaltningsorganer og frivillige organisasjoner skal samles under en felles plattform og gjøres allment tilgjengelig gjennom Artsdatabanken.

Artsdatabanken er gitt ansvaret for drift av flere databaser eller lister. Disse må oppdateres kontinuerlig.

• Naturtypebasen gir en oversikt over et landskaper, naturtyper og livsmiljøer.
• Norsk rødliste for arter gir oversikt over arter som er trua, hensynskrevende eller er i fare for å dø ut.
• FremmedArtsBasen er på et vis motsatsen og er basert på Norsk svarteliste er en oversikt over fremmede arter (innførte) i Norge.
• Artsnavnebasen utgjøre en ny nasjonal standard for navnsetting av organismer, og er basert på gyldige vitenskapelige navn (nomenklatur), etter gjeldende internasjonale standarder.
• Artskart viser registrerte artsfunn.
• Artsobservasjoner er et sted der «privatpersoner» kan registrere artsobservasjoner, fotografier og funn. Et system for kvalitetssikring av disse dataene av fagfolk er under utbygging, og gjelder allerede for mange arter.

Vern av det biologiske mangfoldet

Internasjonale konvensjoner for beskyttelse av biologisk mangfold:

• Washington-konvensjonen (CITES) regulerer den internasjonale handelen med trua dyre- og plantearter.
• Ramsar-konvensjonen om vern av våtmarksområder.
• Konvensjonen om verdens natur- og kulturarv.
• Bern-konvensjonen for vern om europeiske arter av ville dyr og planter og deres leveområder.
• Bonn-konvensjonen om beskyttelse av trua og sårbare trekkende arter av ville dyr.
• Den nordatlantiske laksekonvensjonen (NASCO)
• Konvensjonen om biologisk mangfold (Rio-konvensjonen)

Se også

• Biologisk flaskehals
• Masseutryddelse
• Naturmangfoldloven
• Norges natur
• Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA)
• Norsk rødliste for arter
• Artsdatabanken
• Svalbard globale frøhvelv
• International Day for Biological Diversity – 22. mai
• Øyteori

Referanser

Litteratur

• O. T. Sandlund, K. Hindar og A. H. D. Brown (red.): Conservation of biodiversity for sustainable development. Scandinavian University Press 1992.
• Duraiappah, A. K., Naeem, S., Agardy, T., Ash, N. J., Cooper, D., Díaz, S., ... & Van Jaarsveld, A. (2005). Ecosystems and human well-being: biodiversity synthesis.

Eksterne lenker

• (en) Biodiversity – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Arter, naturtyper. Miljødirektoratet
• Vann: elv, innsjø, kyst, hav. Miljødirektoratet
• Kunnskapsbank for naturmangfold. Artsdatabanken
• Annethvert år utryddes en art. Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA)
• Læringsaktiviteter som støtter undervisning for bærekraftig utvikling. Miljølære
• Svalbard globale frøhvelv. NordGen