Rathlin Island (irsk: Reachlainn; skotsk: Racherie) er en øy og et sivilt sogn i utenfor nordvestkysten av Nord-Irland. Det er Nord-Irlands nordligste punkt.
Den ligger i grevskapet Antrim (som den er en del av), om lag seks kilometer fra kysten. Rathlin er den nordligste bebodde øya utenfor kysten av øya Irland. Øya har en karakteristisk L-form. Den er omtrent 6 km fra vest mot øst, før den går i nitti graders vinkel 4 km fra nord mot sør. Øya ligger bare 29 km vest for Mull of Kintyre, sørspissen av den skotske halvøya Kintyre.
På øya finnes ett av de spesielle verneområder for flora og fauna (Special Areas of Conservation) i Nord-Irland, fuglereservatet Kebbie med fuglefjell og spektakulære klippeformasjoner. Rundt 30 forskjellige fuglearter hekker på Rathlin, blant dem krykkje, lunde og alke. Øya Rathlin regnes med til området «Antrims kyst og daler» som et «Område med spesielt vakker natur».
Per folketellingen i 2021 bodde det 141 personer på øya i 71 husholdninger.
Geografi
Rathlin er den eneste bebodde øya utenfor kysten av Nord-Irland, med en jevnt voksende befolkning på omtrent 140 mennesker (mot rundt 70 i 2001), og er den nordligste bebodde øya utenfor kysten av Nord-Irland. Den omvendt L-formede Rathlin-øya er seks kilometer fra øst til vest og fire kilometer fra nord til sør.
Det høyeste punktet på øya er Slieveard, 134 meter over havet. Rathlin ligger 29 kilometer fra Mull of Kintyre, sørspissen av Kintyre-halvøya i Skottland. Det er en del av distriktet Causeway Coast and Glens kommunestyre, og er representert av Rathlin Development & Community Association.
Irsk språk
Øya Rathlin har en karakteristisk L-form. Den ligger nord for nordvestspissen av Irland. Til høyre sørspissen av den skotske halvøya Kintyre. (Dette satellittbildet fra NASA er fargemanipulert i Photoshop.)fra fuglereservatet Kebbie
En rekke irske øyer har fått navnet Reachlainn (med varianten Reachrainn), men navnets opprinnelse er uklar. Det kanskje mest sannsynlige forklaring er at det inneholder et keltisk rotord representert ved W. Rhygnu, «å gni/skrape», og at navnet betyr noe i retningen som «innrykket øy/forreven øy».
Det irske språket (også kjent lokalt som gælisk) ble snakket på Rathlin Island i mesteparten av de siste 2500 årene, før det gradvis ble erstattet av engelsk i lokalsamfunnet gjennom en språklig endringsprosess som startet på 1600-tallet. Det er ikke kjent om sognekirken fra 1722 tilhørte den etablerte Church of Ireland (en del av Den anglikanske kirke) forkynte lokalt på irsk, engelsk eller begge deler, selv om Church of Ireland allerede hadde oversatt Bibelen og Book of Common Prayer (Den allmenne bønneboken) til irsk, som ble brukt i Irland og Skottland. I utgangspunktet var engelsk begrenset til handel med utenforstående, og blant et lite, men økende antall nykommere i løpet av 1700-tallet fortsatte de fleste øyboerne å snakke irsk. Likevel økte og utvidet kunnskapen om og bruken av engelsk på Rathlin inntil engelsk til slutt erstattet irsk som fellesspråk i lokalsamfunnet, sannsynligvis en gang på midten av 1800-tallet. Irsk vedvarte i noen tiår som et familiespråk blant noen øyboere inntil de også gikk over til engelsk. De siste irsktalende på øya døde ut i løpet av 1950- og 1960-tallet. Likevel oppgir 31,91% av øyas befolkning ved folketellingen i 2021 å ha noe kunnskap om irsk språk, mens 8,51% hevder å kunne snakke, lese, skrive og forstå muntlig irsk.
Den lokale dialekten viser mange trekk som er typiske for skotsk-gælisk og ikke finnes i andre dialekter i Irland, eksempelvis flertallsdannelse med -(e)an irsk uttale: [ənˠ], bruk av spørrende có (standard irsk cé), den bruker objektpronomenene e, i for subjekter i finitt verb, og videre. Den er likevel gjensidig forståelig med dialekter på det irske fastlandet i Glens of Antrim (område i Antrim). Trekkene som deles med irske dialekter er vanligvis bevaring av ord som gikk tapt i Skottland mellom 1600- og 1900-tallet, snarere enn nyvinninger som er vanlige med irsk.
Naturhistorie
Sel liggende i taren i fjæra på Rathlin.
Rathlin er for det meste av forhistorisk vulkansk opprinnelse, og ligger på et fundament av marine sedimentære bergarter. De nederste bergartene på Rathlin er fra den geologiske tidsalderkritt med kalkstein av typen Ulster White Limestone, korrelert med det som danner de hvite klippene ved Dover. Kalksteinen inneholder fossiler av belemnitter, en slekt av en utdødd gruppe blekkspruter. Over en diskordans] er hoveddelen av øyas bergart basalt, med en forvitret horisont av knallrøde laterittpaleosoler som skiller lavaen fra de overliggende fyllingene av basaltene, kalt for Causeway Basalts. Denne viser velutviklede søyleformede sprekker og er oppkalt etter blotningene ved Giant’s Causeway på det nordlige Irland. Begge lavapakkene er en del av den nordatlantiske tertiære vulkanprovinsen (NAIP).
Rathlin er et av 57 spesielle verneområder i Nord-Irland. Det er hjem til titusenvis av sjøfugler, herunder lomvi, krykkje, lundefugl og alke – omtrent tretti fuglefamilier totalt. Det besøkes av fuglekikkere, og det finnes et naturreservat fra Royal Society for the Protection of Birds (RSPB) som har utsikt over Rathlins fuglekoloni. RSPB har også forvaltet naturlige habitater for å legge til rette for at alpekråke og Nord-Irlands eneste hekkende alpekråker kan sees i sommermånedene.
Klipper på Rathlin, nord for fyrtårnet West Lighthouse.
Klippene på denne relativt nakne øya er 70 meter høye. Grotten som kalles for Bruce's Cave er oppkalt etter Robert Bruce, også kjent som Robert I av Skottland: det var her han skal ha sett den legendariske edderkoppen som ble beskrevet som inspirerende for at Bruce fortsette kampen for skotsk uavhengighet. Øya er også det nordligste punktet på området Antrim Coast and Glens «Område med spesielt vakker natur».
I perioden 2008–2009 utførte det britiske forvaltningsorganMaritime and Coastguard Agency og irske Marine Institute Ireland felles batymetriske kartlegginger (måling av dybden i innsjøer og hav) nord for Antrim, og oppdaterte admiralitets kartene (Joint Irish Bathymetric Survey Project). I denne forbindelse ble en rekke interessante undersjøiske geologiske trekk identifisert rundt Rathlin Island, herunder et nedsenket krater eller en innsjø på et platå med klare bevis på vassdrag som forsynte det. Dette tyder på at hendelsene som førte til oversvømmelse – innsynkning av land eller stigende vannstand – skjedde ekstremt raskt.
Arachnanthus Sarsi i bukta Church Bay på Rathlin Island.
Marine undersøkelser i området har også identifisert nye arter av sjøanemoner og koralldyr, gjenoppdaget viftemuslingen (Storbritannias største og sjeldneste musling – antatt bare å finnes i bukten Plymouth Sound og noen få steder utenfor vest for Skottland) og en rekke skipsvrak.
Algearter registrert fra Rathlin, som Hypoglossum hypoglossoides (Stackh.) Coll. et Harv., Apoglossum ruscifolium (Turn.) J.Ag., Radicilingua thysanorhizans (Holm.) Papenf. og Haraldiophyllum bonnemaisonii (Kylin) Zinova, ble notert i en forskningsrapport av Osborne Morton i 1994. Kart som viser utbredelsen av alger rundt de britiske øyer, inkludert Rathlin Island, er dokumentert i en egen utgivelse fra 2003.
Detaljer og notater om blomstrende planter stedværende Rathlin er dokumentet i utgivelsen Flora of the North-East of Ireland (1992).
Arkeologi
Malone-depotfunn med polerte økser laget av materiale fra fjellet Tievebulliagh i Glens of Antrim
Øya har hatt menneskelig bosetning minst helt tilbake til mesolittisk tid. Et område for fabrikk- eller masseprodukson av steinøker med porselanittstein fra neolittisk tid (bondesteinalderen) fantes i Brockley, en klynge med hus i byområdet Ballygill Middle. Den ligner på en steinøksefabrikk funnet ved Tievebulliagh-fjellet på den nærliggende fastlandskysten. Produktene fra disse to øksefabrikkene, som ikke kan skilles pålitelig fra hverandre, ble handlet over hele Irland; disse var de viktigste irske steinøksekildene på sin tid.
I 2006 ble en oldtidsgrav oppdaget da en innkjørsel ble utvidet ved øyas eneste pub. Graven er dateret tilbake til tidlig bronsealder, ca. 2000 f.Kr. Genomisk analyse av DNA fra likene viste en sterk kontinuitet med genetikken (arvestoffene) til den moderne irske befolkningen og slo fast at kontinuiteten i den irske befolkningen går minst 1000 år lenger tilbake enn man tidligere hadde forstått.
Rathlinøya lå midt i skipsleia for norrøn skipsfart som vikinger, noe som er påvist ved et norrønt vikingskip som ligger i ikke avdekket haugformasjon.
Historie
De eldste omtaler
Gammelt steinhus ved bukta Mill Bay.
Rathlin var sannsynligvis kjent for romerne via omtale. Plinius den eldre refererte til «Reginia» og Klaudios Ptolemaios til «Rhicina» eller «Eggarikenna». På 600-tallet nevner Adomnán, abbed av Iona, den som «Rechru» og «Rechrea insula», som også kan ha vært eldre navn for Rathlin. Den irske versjonen av Historia Brittonum fra 1000-tallet sier at det mytiske folket Fir Bolg «tok besittelse av Man og andre øyer i tillegg – Arran, Islay og Racha» – en annen mulig eldre variant av navnet.
Vikingangrep
I henhold til Ulster-annalene var Rathlin var åstedet for det første voldelige vikingtoktet på Irland. Øyas kirke ble plyndret og bygninger ble brent ned i 795: Loscad Rechrainne o geinntib, «brenningen av Rechru av hedninger». En moderne kirke ligger på stedet hvor middelalderens irske kloster lå. På 1700-tallet ble det funnet en rekke vikinggraver her, hvorav en omfattet en vakker sølvbrosje fra 800-tallet, muligens laget av en norrøn håndverker som tilpasset en irsk type kjolespenne til norrøn smak. En skatt med hiberno-norrøne mynter fra 1040-tallet ble også funnet på Rathlin. I tillegg finnes den før nevnte haugformasjonen med et vikingskip som ikke er skikkelige undersøkt.
Rathlin Castle
Illustrasjon fra 1833 av Rathlin Castle.
Festningen Rathlin Castle, som nå er i ruiner, ble bygget på begynnelsen av 1200-tallet av normanneren John de Courcy. Den er lokalisert på et nes ved øyas østkyst og liggende på steingrunn av basalt, omgitt av klipper på tre sider, med en ytre voll, grøft og indre voll som begrenser tilgangen fra landsiden til nordvest. Disse jordvollene omslutter et omtrentlig rektangulært område – den ytre delen – som måler ca. 57 meter fra nordvest til sørøst og 47 meter i lengde. Det har tidligere vært tårnverk, som nå er rast sammen.
Festningen er mest kjent for at den skotske kongen Robert Bruce søkte tilflukt på øya i 1306 etter ha lidd militære nederlag mot engelske styrker. Han bodde på Rathlin Castle (som deretter også er kalt for Bruce's Castle), og bygde antagelig ut borgen. Festningen tilhørte familien Mac Eoin Bissett, som hadde skotske aner. Ved å ha tatt imot Bruce som en alliert ble Bissett fratatt øya av England. På 1500-tallet kom øya i besittelse av familien MacDonnell av Antrim. Under fyrtårnet East Lighthouse ved Altacarry ligger den berømte grotten «Bruce's Cave», knyttet til et fiktivt sagn forfattet av Walter Scott.
Massakrer
Rathlin har vært åsted for en rekke massakrer. På en ekspedisjon i 1557 herjet den engelske soldaten og statsmannen Henry Sidney øya. I juli 1575 ble Francis Drake og John Norreys sendt til øya av jarlen av Essex for å konfrontere skotske flyktninger, og i den påfølgende massakren ble hundrevis av menn, kvinner og barn fra MacDonald-klanen drept.
Også i 1642 ble soldater og samtidig covenanters (skotsk presbyteriansk politisk-religiøs bevegelse) fra Argyll's Foot oppfordret av sin kommanderende offiser Duncan Campbell av Auchinbreck til å drepe de lokale katolske MacDonaldene, nære slektninger til deres erkeklanfiende i det skotske høylandet, klan MacDonald. Soldatene kastet en rekke MacDonald-kvinner utfor klipper slik at de ble knust og drept mot steinene nedenfor. Antallet ofre for denne massakren er uklart, men anslagene strekker seg fra så lavt som 100 og så høyt som 3000.
Familien Gage
Manor House, Rathlin Island
I 1746 ble øya kjøpt av pastor John Gage. Catherine Gage (1815–1892), botanisk og ornitologisk illustratør, var datter av pastor Robert Gage (flere med samme navn) og Catherine Boyd (1791–1852). Gages mor var en historiker som skrev en tobinds historiebok om Rathlin Island. Gage bodde hele livet i familiehjemmet, Manor House på Rathlin Island, og ble også gravlagt på øya.
Eierskapet gikk videre til pastor Robert Gage (1813-1891), som også var øyas sogneprest. En britisk besøkende på øya på 1800-tallet oppdaget at de hadde en uvanlig styreform der de valgte en dommer som satt på en «torvtrone». Gage hadde en mastergrad fra Trinity College i Dublin, men han tilbrakte resten av livet sitt på øya med å skrive boken The Birds of Rathlin Island.
Han hadde to døtre, Adelaide i 1832 og Dorothea i 1835, som ble giftet inn i tysk adel. Adelaide var en botaniker som skrev en bok om øyas flora og fauna, men hennes bok om Rathlin er siden gått tapt.
Skipsforlis
Den 2. oktober 1917 ble den pansrede krysseren HMS Drake torpedert utenfor den nordlige irske kysten av den tyske ubåten U-79. Krysseren dampet inn i bukta Church Bay på Rathlin Island, hvor det kantret og sank på grunt vann. 18 mistet livet. Siden juni 2017 har Drakes vrak vært et utsett som historisk monument. Den 27. januar 1918 ble RMS Andania truffet midtskips av en torpedo fra den tyske ubåten U-46 rundt 3 km nord-nordøst for fyrtårnet Rathlin East (Altacarry Head) fyr på Rathlin Island.. Skipet fikk umiddelbart en slagside mot styrbord og begynte å synke. Det ble gjort forsøk på å taue skipet, men det sank etter noen timer. Passasjerene ble reddet, men Andanias forlis drepte syv besetningsmedlemmer. Vraket ligger på en dybde på mellom 175 og 189 meter.
Den 29. januar 2008 gikk redningsbåten «Katie Hannan» fra RNLIPortrush på grunn etter at en dønning traff akterenden på en molo like utenfor havnen på Rathlin mens den forsøkte å få en RIB-båt («stiv-oppblåsbar båt») fra en øyboer flytende. Livbåten ble erklært ubrukelig for reparasjon og overlevert til et bergingsselskap.
Handel
Det gamle og nå forlatet tarebutikk
Rathlin var en viktig produsent av tare på 1700-tallet. Den dag i dag, per 2024, er det fortsatt innhøsting og foredling av tarer en aktivitet på Rathlin Island.
Turisme er nå en kommersiell aktivitet. Øya hadde en befolkning på over tusen på 1800-tallet. Den nåværende permanente befolkningen er rundt 140, men økes betydelig av besøkende om sommeren, og de fleste kommer for å se klippene og deres enorme sjøfuglbestander. Mange besøkende kommer på dagsturer, og øya har rundt 30 senger for overnattingsbesøkende. Besøkssenteret Boathouse Visitors' Centre i Church Bay er åpent syv dager i uken fra april til september, med minibussturer og sykkelutleie også tilgjengelig. Øya er også populær blant dykkere, som kommer for å utforske de mange skipsvrakene i de omkringliggende farvannene. Rathlins forræderske farvann har bidratt til mer enn førti skipsvrak gjennom århundrene, hvert med sin egen historie om eventyr, tragedie og overlevelse.
Øya har vært representert på Islands Forum by Rathlin Development and Community Association siden 2022.
Transport
Den gamle Rathlin Island-fergen
En ferge drevet av selskapet Rathlin Island Ferry Ltd forbinder øyas hovedhavn, Church Bay, med fastlandet i Ballycastle, seks nautiske mil (elleve kilometer) unna. To ferger opererer på ruten – den raske katamaranfergen «Rathlin Express», kun for fotgjengere, og en spesialbygd større ferge, tatt i bruk i mai 2017, «Spirit of Rathlin», som frakter både fotgjengere og et lite antall kjøretøy, avhengig av været. Rathlin Island Ferry Ltd vant en seksårskontrakt for tjenesten i 2008, og tilbyr den som en subsidiert livsviktig forbindelseslinje.
I juli 2013 installerte det britiske teleselskapet BT Group et pilotprosjekt for høyhastighets trådløst bredbånd i en rekke lokaler, den første utplasseringen av sitt slag hvor som helst i Storbritannia, «trådløs til kabinettet» (WTTC) for å levere 80 Mb/s til brukere.
↑ Holmer, Niels (1942): The Irish Language in Rathlin Island, Co. Antrim. The Royal Irish Academy. s. 132. Sitat: According to Prof. O'Rahilly (Irish Dialects, p. 191), the dialect is 'essentially a Scottish dialect.' This will, no doubt, be the opinion of any reader who peruses the preceding pages, especially those dealing with the accidence. (…) And, though historically the Rathlin dialect shows closer affinities with Scottish than with Irish Gaelic, the external similarities with the neighbouring Irish dialects are more prominent. This means that a person from Tirconnel would not have very great difficulty in understanding a Rathlin man, while a native speaker from the opposite part of Antrim speaks practically the same language.
↑«Bruce's Cave», Bruce Rathlin 700. The Ulster-Scots Agency. Arkivert fra originalen den 21. oktober 2011. Sitat: «Verifying Rathlin Island's connections with King Robert the Bruce.»
↑ Morton, Osborne (1994): Marine Algae of Northern Ireland. Ulster Museum. ISBN 978-0-900761-28-7.
↑Hardy, F. Gavin; Guiry, Michael D. (2003): A Checklist and Atlas of the Seaweeds of Britain and Ireland. London: British Phycological Society. ISBN 978-0-9527115-1-3.
↑Hackney, Paul (1992): Stewart & Corry's Flora of the North-East of Ireland: Vascular plant and charophyte sections (3. utg.). Belfast: Institute of Irish Studies, Queen's University of Belfast. ISBN 978-0-85389-446-9.
123O'Sullivan, Aidan & Breen, Colin (2007): Maritime Ireland. An Archaeology of Coastal Communities. Stroud: Tempus. s. 55. ISBN 978-0-7524-2509-2.
↑Weir, A (1980): Early Ireland. A Field Guide. Belfast: Blackstaff Press. s. 96.
↑Wallace, Patrick F.; O'Floinn, Raghnall, red. (2002): Treasures of the National Museum of Ireland: Irish Antiquities, Gill & Macmillan, Dublin, ISBN 0717128296; pp. 46-47, 2:4
,_Rathlin_Island.jpg)
_(page_1_crop).jpg)
_-_geograph.org.uk_-_818593.jpg)
