
Rauchbier (tysk, «røykøl») er en ølspesialitet som lages i Bamberg-området i Franken i Tyskland. Det er et mørkt lagerøl som har en karaktistisk røyksmak. Smaken skyldes at maltet røykes ved å tørkes over åpen ild av bøkeved. Styrken på røykkarakteren varierer betydelig, fra kraftig til mer subtil. I gammel tid var det vanlig å tørke malt over åpen ild, slik at historisk har mange øl hatt røyksmak, men med tiden lærte man å malte uten at røyken kom i direkte kontakt med kornet. Det var likevel først på 1700- og 1800-tallet at det ble vanlig å bruke malterier som ikke røkte maltet. Noen tradisjonelle nordiske gårdsøl som stjørdalsøl og gotlandsdricke er fortsatt røkt.
I Bamberg-regionen sluttet man aldri med å røke maltet, og området er i dag berømt for sitt rauchbier. Den viktigste produsenten er Brauerei Heller-Trum, som produserer de kjente Schlenkerla-ølene, men det er flere produsenter både i Bamberg og i området rundt. Smaken er temmelig utfordrende for den som ikke er vant til den, og i Bamberg sies det at man må drikke fire liter røykøl før man begynner å like det.
Med mikrobryggerirevolusjonen har røyksmak i øl begynt å vende tilbake, og en rekke mikrobryggerier utenfor Tyskland lager i dag både rauchbier og øl av andre typer med røykmalt i. Det skilles mellom rauchbier, den tyske øltypen assosiert med Bamberg, og røyksmak i øl generelt. En lang rekke portere og stouts lages i dag med røykmalt (ofte kalt smoked porter), og det finnes øl av andre typer med røyksmak. Heller-Trum produserer f.eks. også en Rauchweizen, som ikke regnes som en rauchbier, men en hefeweizen med røyksmak.
Noen tyske rauchbier fra Bamberg-området er:
Noen eksempler på norske røykøl er: