Raymond Aron

Raymond Aron
Født	Raymond Claude Ferdinand Aron; 14. mars 1905; 6. arrondissement (Frankrike)
Død	17. okt. 1983 (78 år); Paris; 4. arrondissement (Frankrike)
Beskjeftigelse	Journalist, filosof, skribent, statsviter, sosiolog, professor, samfunnsøkonom, kommentator, forfatter, universitetslærer
Embete	President (Institut français de sociologie, 1961–1962); president (Société française de sociologie, 1962–1964); direktør (Centre de sociologie européenne, 1960–1968); direktør (Centre européen de sociologie historique, 1969–1983); président de l'Académie des sciences morales et politiques (1976–) ;
Akademisk grad	Doktorgrad (1938; studieretning: humaniora)
Utdannet ved	École normale supérieure; Sciences Po; Universitetet i Paris, Sorbonne; Lycée Condorcet; Lycée Hoche
Doktorgrads-; veileder	Léon Brunschvicg
Ektefelle(r)	Suzanne Aron
Far	Gustave Aron
Søsken	Adrien Aron; Robert Aron
Barn	Dominique Schnapper
Parti	Rassemblement du peuple français (1947–); Section française de l'Internationale ouvrière (1925–)
Nasjonalitet	Frankrike
Gravlagt	Cimetière du Montparnasse
Medlem av	American Academy of Arts and Sciences; Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung; Académie des sciences morales et politiques; Comité des intellectuels pour l'Europe des libertés (1978–); American Philosophical Society (1966–);
Utmerkelser	9 oppføringer Pour le Mérite for vitenskap og kunst; Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow; Ambassadors' Prize (1962); Goetheprisen (1979); Erasmusprisen (1983); Toynbee Prize; Prix Aujourd'hui (1981); Offiser av Æreslegionen; Kommandør av Ordre des Palmes académiques
	Signatur
	Raymond Aron på Commons

Raymond Claude Ferdinand Aron (født 14. mars 1905 i Paris, død 17. oktober 1983 i Paris) var en fransk filosof, sosiolog og samfunnsviter.

Bakgrunn og virke

Han er mest kjent for sin bok fra 1955, L'Opium des intellectuels, hvis tittel er en inversjon av Karl Marx’ påstand om at religion er folkets opium. Aron kritiserer i boken velvilligheten til å se gjennom fingrene med kommunismens grusomheter, eller endog å unnskylde dem, som følge av ens avhengighet av det marxistiske opium.

Kritikeren Roger Kimball anser boken for å være en «avgjørende bok i det tyvende århundret».

Aron er også kjent for sitt livslange vennskap med Jean-Paul Sartre og Paul Nizan, som han var medelev med ved l’École normale supérieure.

I 30 år var han redaktør for dagsavisen Le Figaro. I sine siste år arbeidet han hos L’Express. Takket være et bredt spekter av interesser – økonomi, sosiologi, filosofi, geopolitikk – skilte han seg ut, og fikk et stort navn som intellektuell. Hans liberale overbevisninger fikk mye kritikk fra datidens venstreideologer.

En sindig tone preger hans verker. Han er en anerkjent kommentator av Karl Marx, Carl von Clausewitz, Alexandre Kojève og Jean-Paul Sartre.

Verk

La Sociologie allemande contemporaine, Paris, Alcan, 1935.
Introduction à la philosophie de l'histoire. Essai sur les limites de l'objectivité historique, Paris, Gallimard, 1938.
Essai sur la théorie de l'histoire dans l'Allemagne contemporaine. La philosophie critique de l'histoire, Paris, Vrin, 1938.
L'Homme contre les tyrans, New York, Éditions de la Maison française, 1944.
De l'armistice à l'insurrection nationale, Paris, Gallimard, 1945.
L'Âge des empires et l'Avenir de la France, Paris, Défense de la France, 1945.
Chroniques de guerre. « La France Libre », 1940-1945, Gallimard.
Le Grand Schisme, Paris, Gallimard, 1948.
Les Guerres en chaîne, Paris, Gallimard, 1951.
La Coexistence pacifique. Essai d'analyse, Paris, éditions Monde nouveau, 1953, sous le pseudonyme « François Houtisse », signalé par Boris Souvarine 37.
L'Opium des intellectuels, Paris, Calmann-Lévy, 1955.
Polémiques, Paris, Gallimard, 1955.
La Tragédie algérienne, Paris, Plon, 1957.
Espoir et peur du siècle. Essais non partisans, Paris, Calmann-Lévy, 1957.
L'Algérie et la République, Paris, Plon, 1958.
La Société industrielle et la Guerre, suivi d'un Tableau de la diplomatie mondiale en 1958, Paris, Plon, 1959.
Immuable et changeante. De la IV^e à la V^e République, Paris, Calmann-Lévy, 1959.
Dimensions de la conscience historique, Paris, Plon, 1961.
Paix et guerre entre les nations, Paris, Calmann-Lévy, 1962.
Le Grand Débat. Initiation à la stratégie atomique, Paris, Calmann-Lévy, 1963.
Dix-huit leçons sur la société industrielle, Paris, Gallimard, 1963.
La Lutte des classes, Paris, Gallimard, 1964.
Essai sur les libertés, Paris, Calmann-Lévy, 1965.
Démocratie et Totalitarisme, Paris, Gallimard, 1965.
Trois essais sur l'âge industriel, Paris, Plon, 1966.
Les Étapes de la pensée sociologique, Paris, Gallimard, 1967.
De Gaulle, Israël et les Juifs, Paris, Plon, 1968.
La Révolution introuvable. Réflexions sur les événements de mai, Paris, Fayard, 1968.
Les Désillusions du progrès, Paris, Calmann-Lévy, 1969.
D'une sainte famille à l'autre. Essai sur le marxisme imaginaire, Paris, Gallimard, 1969.
De la condition historique du sociologue, Paris, 1971.
Études politiques, Paris, Gallimard, 1972.
République impériale. Les États-Unis dans le monde (1945–1972), Paris, Calmann-Lévy, 1973.
Histoire et dialectique de la violence, Paris, Gallimard, 1973. Ce livre, qui est un commentaire de la Critique de la raison dialectique de Sartre, fait lui-même l'objet d'une analyse récemment publiée par son ancien éditeur Pierre Verstraeten, professeur à l'ULB : L'Anti-Aron, La différence, 2008.
Penser la guerre, Clausewitz, 2 vol., Paris, Gallimard, 1976.
Plaidoyer pour l'Europe décadente, Paris, Laffont, 1977.
Le Spectateur engagé (entretiens), Paris, Julliard, 1981.
Mémoires. 50 ans de réflexion politique, 2 volumes, Paris, Julliard, 1983, 1082 p.
Les Dernières Années du siècle, Paris, Julliard, 1984.
Raymond Aron et Louis Séchan, , Paris, Éditions de Fallois, 1997 (ISBN 2253905364)
Le Marxisme de Marx, Paris, Éditions de Fallois, 2002 (ISBN 2-87706-423-9) et en livre de poche, 1082 p., Paris, 2004 (ISBN 2-253-10800-6).
Raymond Aron, spectateur engagé. Entretiens avec Raymond Aron. Durée : 2 h 30 - DVD - éditions Montparnasse, 2005.
De Giscard à Mitterrand : 1977-1983 (éditoriaux parus dans L'Express), préface de Jean-Claude Casanova, Paris, Éditions de Fallois, octobre 2005, 895 p.(ISBN 2-87706-570-7).

Referanser

1 2 Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118504371, besøkt 29. august 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Encyclopædia Britannica Online, oppført som Raymond Claude Ferdinand Aron, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Raymond-Claude-Ferdinand-Aron, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ WorldCat Entities, WorldCat Entities-ID E39PBJfX3YFP6DFCd3TH6qxdQq, besøkt 29. august 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) X4GCdR2-_F8G, besøkt 27. januar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ The New York Review of Books, «Raymond Aron, 1905–1983», utgitt 8. desember 1983^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118504371, besøkt 24. juli 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Autorités BnF, BNF-ID 11889201d, besøkt 7. januar 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Système universitaire de documentation, www.sudoc.fr, besøkt 7. januar 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Mémoires. 50 ans de réflexion politique, side(r) 158^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ LIBRIS, Libris-URI c9prslhw4l6hcnd, utgitt 26. september 2012, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Le Monde, «M. RAYMOND ARON PRIX DES AMBASSADEURS», verkets språk fransk, utgitt 18. oktober 1962, besøkt 29. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ erasmusprijs.org, besøkt 28. januar 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ toynbeeprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Kimball, Roger. «Aron & the power of ideas Arkivert 10. november 2013 hos Wayback Machine.». New Criterion, mai 2001
↑ Memoirs: fifty years of political reflection, av Raymond Aron (1990)
↑ «Raymond Aron | French sociologist». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. juni 2017. Besøkt 22. juli 2017.

Eksterne lenker

(no) «Raymond Aron» i Store norske leksikon

[hash-81e11e87351adcc8472462cc27dabbe158d6415e-1] 1 2 Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118504371, besøkt 29. august 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d1d34d61b6c8bfb79bd0dc80ff0eed3b3d8e4afd-2] 1 2 Encyclopædia Britannica Online, oppført som Raymond Claude Ferdinand Aron, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Raymond-Claude-Ferdinand-Aron, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-274565d7568c32a4ecb6b04d940e94ee9bcb90b8-3] 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2298a21e36e4d1c8a458ad7362d9d21319827f78-4] WorldCat Entities, WorldCat Entities-ID E39PBJfX3YFP6DFCd3TH6qxdQq, besøkt 29. august 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-72dcea4e9fe855c15f859c8aac9c2cf73c2513d4-5] 1 2 Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) X4GCdR2-_F8G, besøkt 27. januar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1cdf0318dedb466d1221ed7838793074b6de30f9-6] The New York Review of Books, «Raymond Aron, 1905–1983», utgitt 8. desember 1983^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-82136f8a98a4982f31e232ee983777c369136231-7] Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-094e2a9291611a808e2a735b6106e42abdfd2daf-8] 1 2 Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118504371, besøkt 24. juli 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9c4590d3f7cd714e8955033ed3c115037fad7e3a-9] 1 2 Autorités BnF, BNF-ID 11889201d, besøkt 7. januar 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-bf4959a31ff34ea6f7ddc08295ce64b4cd4a7afc-10] 1 2 Système universitaire de documentation, www.sudoc.fr, besøkt 7. januar 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0cc336f3bd85db865ecbbab6f8d77c2ce2d8df3b-11] Mémoires. 50 ans de réflexion politique, side(r) 158^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-302ec925f8ccd3fe3bbd0ab4d7f85e59186bf4ce-12] LIBRIS, Libris-URI c9prslhw4l6hcnd, utgitt 26. september 2012, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7bc4279d959f0098ca77411a3c339858b66cd743-13] Le Monde, «M. RAYMOND ARON PRIX DES AMBASSADEURS», verkets språk fransk, utgitt 18. oktober 1962, besøkt 29. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f259d116fc0eb7c84f194c3a98a5fcd777f26633-14] rasmusprijs.org, besøkt 28. januar 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cff4779f5d3ba72b8ecf91c685b5341c0d2225fe-15] toynbeeprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[16] Kimball, Roger. «Aron & the power of ideas Arkivert 10. november 2013 hos Wayback Machine.». New Criterion, mai 2001

[17] Memoirs: fifty years of political reflection, av Raymond Aron (1990)

[18] «Raymond Aron | French sociologist». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. juni 2017. Besøkt 22. juli 2017.

Raymond Aron

Født		Raymond Claude Ferdinand Aron 14. mars 1905 6. arrondissement (Frankrike)
Død		17. okt. 1983 (78 år) Paris 4. arrondissement (Frankrike)
Beskjeftigelse		Journalist, filosof, skribent, statsviter, sosiolog, professor, samfunnsøkonom, kommentator, forfatter, universitetslærer
Embete		President (Institut français de sociologie, 1961–1962) president (Société française de sociologie, 1962–1964) direktør (Centre de sociologie européenne, 1960–1968) direktør (Centre européen de sociologie historique, 1969–1983) président de l'Académie des sciences morales et politiques (1976–)
Akademisk grad		Doktorgrad (1938; studieretning: humaniora)
Utdannet ved		École normale supérieure Sciences Po Universitetet i Paris, Sorbonne Lycée Condorcet Lycée Hoche
Doktorgrads- veileder		Léon Brunschvicg
Ektefelle(r)		Suzanne Aron
Far		Gustave Aron
Søsken		Adrien Aron Robert Aron
Barn		Dominique Schnapper
Parti		Rassemblement du peuple français (1947–) Section française de l'Internationale ouvrière (1925–)
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		Cimetière du Montparnasse
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung Académie des sciences morales et politiques Comité des intellectuels pour l'Europe des libertés (1978–) American Philosophical Society (1966–)
Utmerkelser		9 oppføringer Pour le Mérite for vitenskap og kunst Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Ambassadors' Prize (1962) Goetheprisen (1979) Erasmusprisen (1983) Toynbee Prize Prix Aujourd'hui (1981) Offiser av Æreslegionen Kommandør av Ordre des Palmes académiques
Signatur

Raymond Aron på Commons