Regle er en rytmisk rekke av ord eller stavelser, ofte med rim, gjentakelser eller lydlek. Regler inngår særlig i folkediktning og barnekultur, og kan brukes i lek, språklæring, som huskeregler eller framføres for rytmens og ordlekens egen skyld.
Regler er ofte bygd opp rundt rytme, gjentakelser og lydlige mønstre. Rim er vanlig, men ikke nødvendig, og innholdet kan være meningsbærende, humoristisk eller absurd. Enkelte regler inneholder ord og stavelser som først og fremst har en rytmisk eller lydlig funksjon.
Mange regler tilhører en muntlig tradisjon og finnes derfor i en rekke lokale og personlige varianter. De har ofte blitt overført mellom barn og mellom generasjoner uten en kjent opphavsperson. Andre regler er skrevet av navngitte forfattere og inngår i litteraturen. Nasjonalbibliotekets tesaurus for sjanger og form regner «rim og regler» både som folkediktning og lyrikk, og beskriver regler som rytmiske og ofte rimende rekker av ord eller stavelser.
Blant kjente norske regler finnes «Bake kake søte», «Ellinga vellinga», «Elle melle deg fortelle» og «Akka bakka». Utdanningsdirektoratet regner rim og regler som en del av elevenes nære musikkultur og kulturarv og bruker blant annet disse som eksempler.
Ordet regle kan også brukes om en fortelling der faste setninger eller handlingsledd gjentas flere ganger, ofte med et nytt ledd lagt til for hver gjentakelse. Eventyret «Pannekaka» er et eksempel på et slikt regleeventyr, der hovedpersonen møter stadig nye figurer og hendelsene gjentas etter et mønster som bygges videre gjennom fortellingen.
Barneregler er regler som brukes av eller er rettet mot barn. De inngår blant annet i lek, språklek og muntlig tradisjon, og kan ledsages av bevegelser, klapping eller andre faste handlinger.
Rim og regler har lenge vært brukt i arbeid med barns språk. Forskning på tidlig språkutvikling tyder på at rytme og tydelige trykk i barneregler kan hjelpe små barn med å oppfatte språklige mønstre. Forskning.no framhever blant annet «Bake kake søte» som eksempel på et gammelt norsk barnerim.
Norsk barnebokinstitutt omtaler rim og regler som en del av barnekulturen og plasserer dem sammen med blant annet voggesanger, sangleker og annen sanglyrikk for barn.
Utdypende artikkel: Elling (regle)
En elling er en telleregle som brukes til å velge ut en deltaker eller fordele roller i en lek. Under framføringen peker den som teller gjerne på deltakerne etter tur, og personen som treffes av siste ord eller stavelse, blir valgt.
«Ole dole doff», «Ellinga vellinga» og «Elle melle deg fortelle» er eksempler på regler som har vært brukt på denne måten.
Utdypende artikkel: Klappelek
Noen regler ledsages av faste håndbevegelser, klapping eller berøring og inngår i klappeleker og andre bevegelsesleker. Andre brukes sammen med små barn og knyttes til bestemte kroppsdeler eller bevegelser.
Slike regler kombinerer rytme, språk og bevegelse og kan gjentas i faste mønstre. Statped beskriver sanger, regler og bevegelsesleker som aktiviteter med en fast, men fleksibel struktur som kan skape forventning og samspill mellom barn og voksne.
Regler brukes også til å huske kunnskap. Slike huskeregler kan for eksempel hjelpe til med å memorere rekkefølger, stavemåter eller andre faste opplysninger, og brukes både av barn og voksne.
Et eksempel er «Mjølkemannen Rømte Med Fem Ranere til Tyren», der forbokstavene viser til Norges fem største innsjøer: Mjøsa, Røssvatnet, Femunden, Randsfjorden og Tyrifjorden. Sørlandsbyene (Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad, Lillesand, Kristiansand, Mandal, Farsund og Flekkefjord) kan memoreres slik: «Reven Tar Alle Gjessene Lørdag Kveld. Mikkel Farer Fort.» Andre eksempler er forkortelsen «ROGGBIF» for regnbuens farger og rimet «Syre i vann går an, men vann i syre blir uhyre».