Revmakirurgien er et fagfelt innenfor ortopedien som retter seg særlig mot operativ behandling av pasienter med revmatiske sykdommer. Formålet med inngrepene er å begrense sykdomsaktivitet, lindre smerte og bedre funksjon.
Revmakirurgiske inngrep kan deles i to hovedgrupper. Det ene er tidlige synovektomier der den betente leddhinnen blir fjernet for å hindre spredning og stoppe ødeleggelse. Den andre hovedgruppen er såkalte korrigerende inngrep, dvs. inngrep som gjøres etter at ødeleggelsene har funnet sted.
Revmakirurgien oppsto i samarbeidet mellom revmatologer og ortopediske kirurger ved revmatismesenteret i Heinola, Finland, på 1950-tallet.
Det ble i 1970 anslått at minst 50% av pasientene med revmatiske sykdommer hadde behov for revmakirurgi som en integrert del av behandlingen. Revmakirurgi ble på det tidspunktet praktisert ved Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Sørlandets Revmatismesykehus og (delvis) Telemark Sentralsykehus i Skien.
Rundt tusenårsskiftet skiftet fokuset for behandling av pasienter med revmatisk sykdom slik at medikamentell behandling etter hvert ble dominerende, mens kirurgiske inngrep ble foretatt langt sjeldnere. Å opprettholde rekruttering til fagfeltet har samtidig vært en utfordring.