Revolutionary Road

Revolutionary Road
Generell informasjon
GenreDrama, romantikk
Utgivelsesår2008
NasjonalitetUSA, Storbritannia
Varighet119 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiSam Mendes Rediger dette på Wikidata
ManusJustin Haythe Rediger dette på Wikidata
Basert på
Revolutionary Road Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Scott Rudin, Sam Mendes, Bobby Cohen
MusikkThomas Newman Rediger dette på Wikidata
FotoRoger Deakins Rediger dette på Wikidata
KlippTariq Anwar Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeLeonardo DiCaprio, Kate Winslet, Michael Shannon, Richard Easton, Jay O. Sanders, Kathryn Hahn, Kathy Bates, Max Casella, Zoe Kazan, Marin Ireland, Sam Rosen, David Harbour, Catherine Curtin, Dylan Baker, Keith Reddin, Ryan Simpkins, Ty Simpkins, Will Sanderson, Kristen Connolly Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Filmformat2,35:1
Farve/s.hvFarger
FilmselskapBBC Film, DreamWorks Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)
  • 15. desember 2008
  • 15. januar 2009 (utgivelsessted: Tyskland)
  • 22. januar 2009 (utgivelsessted: Ungarn)
Eksterne lenker

Revolutionary Road er en amerikansk-britisk romantisk dramafilm fra 2008, regissert av Sam Mendes med Leonardo DiCaprio og Kate Winslet i hovedrollene. Filmmanuset var skrevet av Justin Haythe, og er basert på en roman ved samme navn av Richard Yates.

Filmen hadde premiere i USA den 26. desember 2008, og i Norge den 16. januar 2009.

Dette var første gang DiCaprio og Winslet spiller sammen i en film siden Titanic fra 1997. Det var Winslet som foreslo at Mendes, DiCaprio og hun selv skulle arbeide sammen på dette prosjektet, etter at hun hadde lest Haythes manuskript. DiCaprio og Winslet forberedte seg til rollen hver for seg, og Winslet leste blant annet Betty Friedans roman Myten om kvinnen, som tar for seg de psykiske problemene til amerikanske middelklassekvinner på denne tiden.

Mottagelse og priser

Filmen fikk god kritikk, og har blant annet fått en score på 67 % på Rotten Tomatoes. Spesielt ble samspillet mellom Winslet og DiCaprio, samt rolletolkningen til Michael Shannon, rost. Den ble nominert til tre Oscar-priser, deriblant beste mannlige birolle for Shannons skildring. Winslet vant en Golden Globe for rolletolkningen sin i filmen.

Sammendrag

I 1948 møter Frank Wheeler og April på fest. Frank får senere jobb hos Knox Machines, og han og April gifter seg. Da April blir gravid kjøper de hus i en forstad i Connecticut; deres nye hjem har adressen 115 Revolutionary Road. På sitt nye hjemsted blir de nære venner med eiendomsmegler Helen Givings og ektemannen Howard Givings, samt med naboen Milly Campbell og hennes ektemann Shep. For de nye vennene ser Frank og April ut til å ha et perfekt ekteskap, men i virkeligheten er samlivet vanskelig for dem begge. April prøver å etablere seg somskuespiller, men mislykkes, og Frank mistrives i jobben fordi han kjeder seg der.

På 30-årsdagen sin inviterer Frank en sekretær fra Knox Machines med ut på en drink. På baren drikker begge for mye, og kvelden ender med at de går til sengs med hverandre.

April har på sin side sagt ja til å møte Helens sønn John, som har vært innlagt på mentalsykehus; Helen tror at Frank og April kan hjelpe John til å finne seg bedre til rette i tilværelsen

Ekteskapet til April og Frank knirker fortsatt i sammenføyningene. April mener de trenger nye impulser, og at Frank vil bli lykkeligere om han finner frem til noe han virkelig brenner for. Hun foreslår at de skal flytte til Paris for å begynne et nytt liv.

Frank er skeptisk, men blir etter hvert overbevist. I de kommende ukene forteller de alle sine venner om Paris-planene. Det later til at John er den eneste som har forståelse for at de vil flytte. De begynner å forberede flyttingen, men så blir Frank tilbudt en forfremmelse på arbeidsplassen sin, og April oppdager at hun har blitt gravid igjen. Frank blir klar over at hun vurderer abort, og det utløser en stor krangel. Dagen etter tar Frank imot forfremmelsen, og forsøker å akseptere at livet hans skal forbli ordinært. April betror seg til Shep om hvor tungt hun tar det at det ikke blir noe av flyttingen til Paris, og hvor grått og trist hun synes livet er. Det ender med at April og Shep ligger med hverandre.

Shep betror April at han lenge har vært dypt forelsket i henne, men hun avviser ham. Dagen etter tilstår Frank sidespranget med sekretæren. Til sin overraskelse reagerer April helt apatisk, og sier at det ikke betyr noe. Hun sier at hun ikke elsker ham lenger. De krangler, og April drar sin vei. Neste morgen oppdager Frank at April står på kjøkkenet som vanlig og tilbereder frokost. Frank vet ikke hvordan han bør reagere på dette, så han later som ingenting, spiser frokost sammen med henne og drar på jobb. Etter at han er ute av huset utfører April en abort på seg selv. Da hun deretter innser at hun ikke klarer å stoppe blødningene sine, ringer hun etter ambulanse.

Rolleliste

Referanser

  1. 1 2 3 4 http://stopklatka.pl/film/droga-do-szczescia-2008; besøksdato: 8. april 2016.
  2. 1 2 https://www.filmaffinity.com/en/film162304.html; besøksdato: 8. april 2016.
  3. 1 2 3 4 5 http://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=127486.html; besøksdato: 8. april 2016.
  4. 1 2 3 http://www.interfilmes.com/filme_19700_foi.apenas.um.sonho.html%E2%80%8E; besøksdato: 8. april 2016.
  5. ↑ http://www.imdb.com/title/tt0959337/; besøksdato: 8. april 2016.
  6. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://www.csfd.cz/
  7. 1 2 http://www.metacritic.com/movie/revolutionary-road; besøksdato: 8. april 2016.
  8. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 http://www.imdb.com/title/tt0959337/fullcredits; besøksdato: 8. april 2016.
  9. ↑ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ www.kinokalender.com, besøkt 10. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ nmhh.hu[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ Wong, Grace (23. januar 2009). «DiCaprio reveals joys of fighting with Winslet». CNN. Besøkt 2. mai 2015.
  13. ↑ «Interview: Kate Winslet on Revolutionary Road». News Shopper. 28. januar 2009. Arkivert fra originalen 10. februar 2010. Besøkt 2. mai 2015.
  14. ↑ Cochrane, Kira (19. desember 2008). «I did have moments where I'd say, Oh my God ...». The Guardian. London. Besøkt 2. mai 2015.

Eksterne lenker