| Richard Nelson Frye | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. jan. 1920 Birmingham | ||
| Død | 27. mars 2014 Boston | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, iranist, universitetslærer | ||
| Akademisk grad | Doktor nauk | ||
| Utdannet ved | Harvard University University of Illinois i Urbana-Champaign | ||
| Ektefelle(r) | Eden Naby | ||
| Nasjonalitet | USA Sverige | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet (1951) | ||
Richard Nelson Frye (født 10. januar 1920 i Birmingham i Alabama i USA, død 27. mars 2014 i Boston) var en forsker i sentralasiatiske studier og Aga Khan-professor i iranske studier ved Harvard University.
Frye ble født i USA men vokste opp i Malmö med svenske foreldre.[trenger referanse] Han het opprinnelig Rickard Freij.[trenger referanse] Han studerte ved University of Illinois og deretter ved Harvard University.
Han tjente ved OSS under andre verdenskrig og var stasjonert i Afghanistan og reiste rundt i Midtøsten, Sentral-Asia og Sør-Asia.
Han vendte deretter tilbake til den akademiske verden permanent. Frye tok en lærerstilling ved Habibiya Høyskole i Kabul (1942–44), Harvard (1948–1990), Universitetet i Frankfurt (1959–60), Universitetet i Hamburg (1968–89), Pahlaviuniversitetet i Shiraz (1970–76) og Universitetet i Tadsjikistan (1990–92).[trenger referanse]
Hans kunnskapsfelter var iransk filologi og Irans og Sentral-Asias historie før år 1000. Han talte flytende russisk, tysk, arabisk, persisk, fransk, pashtu, usbekisk og tyrkisk og hadde gode kunnskaper i eldre iranske språk som avestisk, pahlavi, sogdisk og forskjellige sentralasiatiske språk og dialekter.[trenger referanse]
I 1948 kom han til Sar Masshad,og ble den første europeer som kunne skue og rapportere om eksistensen av Gur-e Dokhtar-mausoleet («jomfruens grav»).[trenger referanse]
Frye grunnla Center for Middle Eastern Studies ved Harvard. Han tjentes også som direktør av Asia-instituttet i Shiraz (1970–75), var i styret til Pahlavi Universitet i Shiraz (1974–78) og styreformann for Committee on Inner Asian Studies ved Harvard (1983–89) og som redaktør for Bulletin of the Asia Institute (1970-75 og 1987-99).[trenger referanse]
Blant Fryes studenter var Annemarie Schimmel, Oleg Grabar, Frank Huddle (en tidligere amerikansk ambassadør til Tadsjikistan), John Limbert, og forfatteren Michael Crichton, hvis Hollywood-film The 13th Warrior bygger løselig på Fryes oversettelse av Ibn Fadlans skildringer av sine reiser opp floden Volga.
I sitt testament har professor Frye ønsket å bli gravlagt ved siden av elven Zayandeh-rud i Isfahan, sammen med de to andre amerikanske iranistene Arthur Pope og Phyllis Ackerman.