Richard Nelson Frye

Richard Nelson Frye
Født10. jan. 1920Rediger på Wikidata
Birmingham
Død27. mars 2014Rediger på Wikidata (94 år)
Boston
BeskjeftigelseLingvist, iranist, universitetslærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk
Utdannet vedHarvard University
University of Illinois i Urbana-Champaign
Ektefelle(r)Eden Naby
NasjonalitetUSA
Sverige
Medlem av
UtmerkelserGuggenheim-stipendiet (1951)

Richard Nelson Frye (født 10. januar 1920 i Birmingham i Alabama i USA, død 27. mars 2014 i Boston) var en forsker i sentralasiatiske studier og Aga Khan-professor i iranske studier ved Harvard University.

Liv og virke

Bakgrunn

Frye ble født i USA men vokste opp i Malmö med svenske foreldre.[trenger referanse] Han het opprinnelig Rickard Freij.[trenger referanse] Han studerte ved University of Illinois og deretter ved Harvard University.

Tjeneste for OSS

Han tjente ved OSS under andre verdenskrig og var stasjonert i Afghanistan og reiste rundt i Midtøsten, Sentral-Asia og Sør-Asia.

Forsker

Han vendte deretter tilbake til den akademiske verden permanent. Frye tok en lærerstilling ved Habibiya Høyskole i Kabul (1942–44), Harvard (1948–1990), Universitetet i Frankfurt (1959–60), Universitetet i Hamburg (1968–89), Pahlaviuniversitetet i Shiraz (1970–76) og Universitetet i Tadsjikistan (1990–92).[trenger referanse]

Hans kunnskapsfelter var iransk filologi og Irans og Sentral-Asias historie før år 1000. Han talte flytende russisk, tysk, arabisk, persisk, fransk, pashtu, usbekisk og tyrkisk og hadde gode kunnskaper i eldre iranske språk som avestisk, pahlavi, sogdisk og forskjellige sentralasiatiske språk og dialekter.[trenger referanse]

I 1948 kom han til Sar Masshad,og ble den første europeer som kunne skue og rapportere om eksistensen av Gur-e Dokhtar-mausoleet («jomfruens grav»).[trenger referanse]

Frye grunnla Center for Middle Eastern Studies ved Harvard. Han tjentes også som direktør av Asia-instituttet i Shiraz (1970–75), var i styret til Pahlavi Universitet i Shiraz (1974–78) og styreformann for Committee on Inner Asian Studies ved Harvard (1983–89) og som redaktør for Bulletin of the Asia Institute (1970-75 og 1987-99).[trenger referanse]

Blant Fryes studenter var Annemarie Schimmel, Oleg Grabar, Frank Huddle (en tidligere amerikansk ambassadør til Tadsjikistan), John Limbert, og forfatteren Michael Crichton, hvis Hollywood-film The 13th Warrior bygger løselig på Fryes oversettelse av Ibn Fadlans skildringer av sine reiser opp floden Volga.

I sitt testament har professor Frye ønsket å bli gravlagt ved siden av elven Zayandeh-rud i Isfahan, sammen med de to andre amerikanske iranistene Arthur Pope og Phyllis Ackerman.

Bøker skrevet av Frye

Referanser

  1. 1 2 AlKindi, Diamond Catalog ID for persons and organisations 6815[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Solomon R. Guggenheim Museum, oppført som Richard N. Frye, Guggenheim fellows ID richard-n-frye, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Social Networks and Archival Context, oppført som Richard N. Frye, SNAC Ark-ID w6057m0n, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Autorités BnF, BNF-ID 12172058v, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 nelc.ucla.edu[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Guggenheim fellows ID richard-n-frye[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Greater Iran, Mazda Publishers, 2005. ISBN 1-56859-177-2 p.193
  8. ↑ Big Ideas. Big Thinkers. Oleg Grabar | Thirteen/WNET
  9. ↑ Greater Iran, Mazda Publishers, 2005. ISBN 1-56859-177-2 p.90, p.150

Eksterne lenker