Riksheim

Riksheim
Riksem (NN)
LandNorges flagg Norge
RegionSunnmøre
DistriktAustre Sunnmøre
FylkeMøre og Romsdal
LenTrondheim (1599-1660)
BispedømmeMøre bispedømme (1983-2018) Bjørgvin & Nidaros bispedømme (1622-1983)
KirkesognIkornes sogn
KommuneSykkylven
StatusMatrikkelgård
Oppkalt etterRik eller gjev heim eller gard
naturressurserVannkraft, jordbruksjord og masse (Grustak og pukkverk)

Riksheim
62°21′01″N 6°34′41″Ø
Gyljane på Riksheim

Riksheim (tidligere også stavet Rigesym, Rigsem, Rigsemb, Riksem og Rixem) er et område og gard under grenda Sørestranda, i Sykkylven kommune på Sunnmøre. Gården har gardsnummer 36, og ligger nord for Riksheimgjerde, gardsnummer 35, og sør for Erstad, gardsnummer 37.

Om navnet

Lokalhistorikeren Martin Gjævenes har i en artikkel om Riksheim skrevet at «heimendinga tyder på at gårdene [Riksheim og Straumsheim] er gamle».

Navnet sammefaller også med stavemåte på andre steder i verden , slik som Rixheim i Frankrike.

Husmannsplasser

I følge lokalhistorikeren Martin Gjævenes har det vært tre bruk eller plasser under Riksheim-gården fra gammelt av.

Disse omtales også som bruk A, B og C seinest på tidlig 1600-tallet. Etter dette er det kommet navn på plass på tre nye hovedbruk på Riksheim, men dette er ikke nødvendigvis de samme bruka og har nok komme til flere tiår etter.

1900-tallet

Også Riksheim ble omfattet av industrireisinga i Sykkylven. Den første trevarefabrikken var Riksheim Trevarefabrikk. Etter krigen kom Lars P. Riksheim i gang med en dreievirksomhet her.

Grunnlaget for oppbyggingen av industrien i Sykkylven var et kraftverk som ble bygget på Riksheim i 1918, ikke så lenge etter at Oslo fikk sin første. Kraftverket heter Riksheim kraftverk, også omtalt som kraftstasjon. I senere tid er det også satt opp kraftverk ved innløpet til «Dammen» i Riksheimdalen, som utnytter vannfallet fra vannene lenger inne i Riksheimdalen.

Riksheim hadde også skole fram til 1950 tallet omtrent, da den ble flytta til Tandstad.

Det er også vært stein og grussuttak på Riksheim. Siden 2006 ser det ut til å ha vært stillestand i dette.

Referanser

  1. 1 2 3 Rygh, Oluf (Oluf) (1908). «36. Riksem». Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. 13 : Romsdals amt. Kristiania: Fabritius. s. 145.
  2. ↑ «Romsdals Amt». Matricul for Land-Etatens Lægder i ... Stift : Christiansands Stift. [Kiøbenhavn]: [s.n.] 1777. s. 172. «136 | Rixem med Gjærde»
  3. 1 2 3 4 Gjævenes, Martin (1983). «Gnr 36 Riksheim». G.nr. 34-57. Sykkylven: Sogenemnda. s. 74–133. ISBN 8299098602.
  4. 1 2 «Produksjon av straum : Riksheim kraftstasjon». www.sykkylven-energi.no (på norsk). Sykkylven Energi. Besøkt 22. mars 2026. «Straumproduksjonen i Sykkylven starta på Riksheim i 1918. Det første driftsåret låg produksjonen under 100 kW. I oktober 2014 stod den nye renoverte kraftstasjonen på Riksheim ferdig. Snittproduksjonen for Riksheim Kraftstasjon er no på 23 GWh. | Riksheimdalen Kraftverk: Riksheimdal Kraftstasjon er det største kraftstasjonsbygget i Norden bygd i lafta tømmer. Kraftstasjonen vart sett i drift i desember 2003. Snittproduksjonen for Riksheimdal Kraftstasjon er på 20 GWh.»
  5. ↑ «Sykkylven_Energi | Om Sykkylven Energi». www.sykkylven-energi.no (på norsk). Besøkt 22. mars 2026.
  6. ↑ Jens Petter Riksem. ««Riksheim skule».». Årbok for Sykkylven 2000..
  7. ↑ Høidal, Eldar (1990). Industrisoge for Sykkylven. Sykkylven Industrilag.
  8. ↑ «NGU Grusdatabasen. Navn: Riksheim». Norges Geologiske Undersøkelser (NGU). Besøkt 9. april 2025.