| Robert H. Dennard | |||
|---|---|---|---|
Robert Dennard ved siden av en tegning av hans DRAM-celle | |||
| Født | 5. sep. 1932 Terrell (Kaufman County, Texas, USA) | ||
| Død | 23. apr. 2024 Croton-on-Hudson | ||
| Beskjeftigelse | Elektroingeniør og oppfinner | ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Carnegie Mellon University | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
IEEEs Cledo Brunetti-utmerkelse (1982)
IBM Fellow National Medal of Technology and Innovation (1988) Edison-medaljen (2001) Benjamin Franklin-medaljen (2007) Harveyprisen (1990; statsborgerskap: USA) IEEEs æresmedalje (2009) National Inventors Hall of Fame (1997) Charles Stark Draper-prisen (2009) Kyotoprisen for avansert teknologi (2013) Lemelson–MIT Prize (2005) IRI Achievement Award (1990) NAS Award for the Industrial Application of Science (2017) | ||
| Arbeidssted | IBM | ||
| Fagfelt | Elektroteknikk | ||
| Utdannelse | Southern Methodist University, Dallas Carnegie Institute of Technology in Pittsburgh, Pennsylvania, | ||
| Doktorgrads- avhandling | doktorgradsavhandling | ||
| Kjent for | oppfinner av DRAM-minne | ||
Robert Dennard (1932–2024) var en amerikansk elektroingeniør og oppfinner.
Dennard ble født i Terrell i Texas i USA. Han fikk sin bachelor- og mastergrad i elektronikk fra Southern Methodist University i Dallas, i henholdsvis 1954 og 1956. Han har en Ph.D. fra Carnegie Institute of Technology i Pittsburgh i Pennsylvania i 1958. I sitt yrkesaktive liv arbeidet han som forsker for IBM.
I 1968 fant Dennard opp dynamic random access memory (DRAM). Dennard var også blant de første vitenskapsmenn som så det enorme potensialet som lå i nedskalering av såkalte MOSFETs. Skaleringsteorien som han og hans kolleger formulerte i 1974 la til grunn at MOSFET ville fortsette å fungere som spenningskontrollerte brytere, mens tetthet, hastighet og energieffektivitet ville øke forutsatt at dimensjonene, spenning og tettheten ble skalert slik at samme elektriske spenningsfelt ble opprettholdt. Denne egenskapen ligger til grunn for Moores lov og utviklingen av mikroelektronikk de siste tiårene.