Robert Hart

Robert Hart
Født20. feb. 1835Rediger på Wikidata
Portadown
Død20. sep. 1911Rediger på Wikidata (76 år)
BeskjeftigelseDiplomat, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedQueen's College
Ektefelle(r)Hester Jane Hart
SøskenJames Henry Hart
BarnEvelyn Amy Hart
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtBisham
Medlem avFolkerettsinstituttet (1892–)
UtmerkelserStorkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden
Storkorsridder av Italias kroneorden
Robert Hart på Commons
"Chinese Customs"
Hart karikert i Vanity Fair, 27. desember 1894

Robert Hart (født 20. februar 1835 i Portadown i Armagh, død 20. september 1911 i Great Marlow i Buckinghamshire) var en ledende britisk embedsmann i den kinesiske administrasjons tjeneste. Som generalinspektør for Det keiserlige maritime tollvesen bidro han sterkt til den kinesiske stats modernisering.

Bakgrunn

Hart ble født i en metodistisk familie i Ulster, i 1835. Hans far, Henry Hart (1806–1875), arbeidet i distilleriene, og giftet seg med en bondedatter, Ann Edgar, i 1834.

Hart ble utdannet ved en wesleyansk skole i Taunton i Somerset, deretter ved Wesley Connexional School i Dublin, og så fra 15-årsalderen ved Queen’s University i Belfast, hvorfra han tok slutteksamen i 1853. Ette sin pensjonering ble han pro-kansler ved Queen's University.

Virke i Kina

I 1854 ble han ansatt som tolkeelev ved det britiske visekonsulat i Ningbo. Han tjenestegjorde i 1858 som sekretær hos den fransk-britiske kommisjon som under okkupasjonen av Guangzhou utøvde styringsmyndighet der.

I 1859 ble han med i det nyorganiserte keiserlige tollvesen og ble dets generalinspektør og sjef i 1863. Under Harts ledelse ekspanderte dette vesenet sterkt, og sjøtollinntektene ble det kinesiske statsverks sikreste innkomstkilde.[trenger referanse] Han virket også for å spre kunnskap om den vestlige verden i Kina.

Hart var i en lang periode under Qing-dynastiet den eneste vesterlending som innehadde en ledende embedspost i den kinesiske hovedstad, en stilling som gav ham daglig tilgang til de ledende embedsmenn i Storrådet og i utenriksbyrået Zongli Yamen, blant annet den innflytelsesrike Prins Gong.[trenger referanse]

Det diplomatiske korps i Beijing benyttet ham ofte som rådgiver om kinesiske forhold. Selv har han gitt uttrykk for sine innsikter bl.a. i sin bok These from the land of Sinim.

Hart ble i 1896 generalinspektør for hele det kinesiske tollvesen (også innenlandstollen) og for postvesenet. Under bokseropprøret deltok han aktivt i forsvaret av legasjonsområdet i Beijing, og under opprøret ble hans hjem brent ned. Etter opprøret fikk han i 1901 i oppdrag å organisere tollvesenet i de nye traktathavnene.

I 1908 dro Hart på permisjon til Storbritannia. Tanken var å vendte tilbake til Kina, men han døde i England i 1911.

Verk

Litteratur

Referanser

  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Robert Hart, 1st Baronet, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sir-Robert-Hart-1st-Baronet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 003832[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Autorités BnF, BNF-ID 102409882[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Social Networks and Archival Context, oppført som Sir Robert Hart, 1st Baronet, SNAC Ark-ID w6w381jj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ http://www.fullbooks.com/Sir-Robert-Hart1.html
  7. ↑ «Alumni: Sir Robert Hart». Besøkt 24. april 2007. [død lenke]
  8. ↑ Bell, Stanley (1985). Hart of Lisburn Northern Ireland. Lisburn Historical Press. ISBN 0-948391-00-6.

Eksterne lenker