| Robert Jan van Pelt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. august 1955 (71 år) Haarlem, Nord-Holland, Nederland | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, kunsthistoriker, arkitekturhistoriker, historiker | ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leiden | ||
| Doktorgrads- veileder | Frances A. Yates | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet (1994) | ||

Robert Jan van Pelt (født 15. august 1955 i Haarlem) er en nederlandsk forfatter, arkitekturhistoriker, professor ved University of Waterloo og University of Toronto i Ontario og er mest kjent som Holocaust-forsker. Han er en av verdens ledende eksperter på Auschwitz og holder foredrag om Holocaust-relaterte emner. Han er kjent for temaet Holocaust-benektelse og forsvarte Deborah Lipstadt da David Irving rettet sivilt søksmål mot henne.
Ved Universitetet i Leiden tok Van Pelt en lavere grad i kunsthistorie og klassisk arkeologi, han ble magister i arkitekturhistorie og tok doktorgrad i idehistorie. Mens han studerte, jobbet han som arkitekturhistoriker og var involvert med restaureringen av Noordeinde-Slottet i Haag.
Van Pelt ble ansatt ved Waterloo universitet i 1987 og har undervist i kulturhistorie om temaer fra middelalderen, renessansen, opplysningstiden og det 19. århundre, og tar også opp emner som byhistorie og filmhistorie.
Han er for tiden professor i kulturhistorie ved universitetets fakultet for arkitektur.
Van Pelts Holocaust-studier begynte da han arbeidet med sin doktorgrad. Han har forklart at han ble overrasket da han gikk inn i Auschwitz' arkitektur og opplevde at stedet tillater en å forestille seg hvordan stedet så ut under krigen. Hans livsoppgave ble deretter å dokumentere hvordan arkitekturen ble til, og hva den formidler til oss i dag.
Hans jakt på Auschwitz som et punkt for arkitekturstudier oppsto da han nominerte et av krematorium- og gasskammerkompleksene ved Auschwitz-II Birkenau til å bli inkludert i arkitekturklassene ved University of Virginia, en avgjørelse som han sier var kontroversiell blant akademikere der. Van Pelt har også deltatt i Errol Morris' dokumentarfilm Mr. Death: The Rise and Fall of Fred A. Leuchter, Jr som omhandler Fred Leuchter. I filmen kommenterer og kritiserer han Leuchters metoder og funn som utgjorde Leuchters rapport til forsvar for Ernst Zündel. I filmen fremholder Van Pelt at nazistene selv var de første Holocaust-fornektere, fordi de brukte obskure, forskjønnende omskrivninger og terminologi da deres morderiske utstyr omtaltes. De forsøkte selv å fornekte sine egne handlinger.
I det vellykkede forsvaret av Deborah Lipstadt, var Van Pelt en av fire internasjonalt anerkjente Holocaust-historikere som fungerte som sakkyndige vitner.
Van Pelt har alene skrevet fem bøker, og han har også skrevet to bøker sammen med Dr. Debórah Dwork. Han har også bidratt med kapitler til tjue bøker, og han har publisert mer enn tretti artikler. I tillegg har han fungert som rådgiver for filmer og har også bidratt i både de fysiske og dramatiske rekonstruksjonene i Laurence Rees' tv-dokumentarfilm Auschwitz: Nazistene og den endelige løsningen. Han skrev innledningen til den første engelske utgaven av David Kokers dagbok.
Van Pelt har fått mye heder for sitt arbeid; bl.a. ble han kåret til University of Waterloos mest fremragende professor i 2005, the National Jewish Book Award (1996) for Auschwitz: 1270 til stede, og Spiro Kostof Award (1997) fra Samfunnet av Arkitekturhistorikere.