| Roderich Erwin von Kienitz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. nov. 1906 Duisburg | ||
| Død | 22. sep. 1948 | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, katolsk prest, teolog, jurist | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Roderich Erwin von Kienitz (født 5. november 1906 i Duisburg i kongedømmet Preussen i keiserdømmet Tyskland, død 22. september 1948) var en tysk katolsk prest, teolog, honorærprofessor for tysk statskirkerett og kirkelig forvaltningspraksis, og domkapitular.
Roderich Erwin von Kienitz var sønn av Walter von Kienitz og Anna Sophie von Kienitz (geb. Hennenbusch). Han konverterte i 1924 fra den protestantiske til den katolske bekjennelse. Han studerte rettsvitenskaper i Freiburg og Paris, katolsk teologi ved Ludwig-Maximilians-Universität. I 1930 promoverte han i München til doktor i teologi, og likeså i 1931 i Freiburg i rettsvitenskap.
Han ble presteviet 29. juni 1931 i Freising av kardinal Faulhaber. I 1933 ble han utnevnt til domvikar. Han habiliterte seg for faget Kirkerett ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i München.
De nasjonalsosialistisk sinnede myndigheter inndro i 1939 hans reisepass; i 1940 fikk han skriveforbud. I 1943 ble han opptatt som domkapitular i metropolitankapittelet München. Fra 1946 til 1948 var han honorærprofessor for tysk statskirkerett og kirkelig forvaltningspraksis ved Universitetet i München. Litt ved siden av var Kienitz kapellan i München-Solln og München-Harlaching.