Rodrigo Duterte

Bakgrunn

Han studerte i Davao City, dit foreldrene var flyttet. Faren, Vicente Duterte, var guvernør for provinsen Davao i 1950- og 1960-årene (provinsen er senere delt i flere mindre provinser). Rodrigo tok en bachelor-grad i statsvitenskap i 1968 ved Lyceum of the Philippines University og Candidatus juris-grad ved San Beda College of Law. Han arbeidet fra 1973 til 1977 som instruktør ved Regional National Police Academy. Mellom 1977 og 1983 arbeidet han i ledende stilling i påtalemyndigheten i Davao City.

Politiker

Duterte var årene 1988–1998 og 2001–2011 borgermester i Davao City. I 2013 innledet han sin tredje periode som byens borgermester.

Duterte er en kontroversiell politiker som har kommet med en rekke utspill som har gått på tvers med «tradisjonell» filippinsk politisk diskurs. Han har gjort lite for å reduserte mistanker/påstander om å ha holdt sin beskyttende hånd over dødspatruljer som har tatt livet av kriminelle.

Ved valget 2007 i ble hans datter Sara Duterte valgt til viseborgermester og man regnet med at hun skulle etterfølge faren, noe hun også gjorde i valget i 2010. Som politiker har han sterk støtte fra dels byens fattige befolkning, men også av politi, militær og folk innen serviceyrker.

I 2015 kunngjorde han sitt kandidatur til presidentvalget året etter. Samme år bekreftet han offentlig sine forbindelser til dødsskvadroner i Davao og sa at dersom han ble president, ville oppimot 100 000 kriminelle bli drept. Gjeninnføring av dødsstraff (som ble avskaffet i 2006) fremholdt han som et effektivt middel i kriminalitetsbekjempelsen. Duterte gikk inn for en føderalisering av Filippinene, altså overdragelse av en rekke oppgaver fra sentralregjeringen til regionale enheter. Slik mente han at man bedre skulle kunne løse korrupsjon, kriminalitet og Bangsamoro-konflikten. Innen to år av sin presidentperiode ville han i denne hensikt innkalle en lovgivende forsamling. Han kunne tenke seg å oppløse kongressen og danne en «revolusjonsregjering»; alle embedsmenn og offisere burde tilby sin fratreden for å muliggjøre utnevnelse av dyktigere folk.

Duterte innførte i mai 2017 militær unntakstilstand i hele Mindanao-øygruppen, og opphevet samtidig habeas corpus-prinsippet i området, som del i konflikten med moro-opprørerne. Dette ble opptakten til Marawi-krisen, en beleiring av byen Marawi som varte i fem måneder. Selv om den filippinske staten har erklært seier over opprørerne, gjelder unntakstilstanden fortsatt ved utgangen av 2018.

I oktober 2021 kunngjorde Rodrigo Duterte at han ikke stilte til visepresidentskap i 2022 og ville trekke seg fra det politiske livet. Han ble etterfulgt av Bongbong Marcos, sønn av den tidligere president Ferdinand E. Marcos, som vant presidentvalget i 2022.

Tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten

Den 10. februar 2025 fremmet den internasjonale påtaleinstansen som fremmer saker for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) en begjæring om arrestordre for å pågripe Duterte og stille ham for retten for forbrytelser mot menneskeheten. Begjæringen ble tatt til følge, og domstolen utstedte arrestordre på Duterte. Den 11. mars 2025 ble han pågrepet på flyplassen i Manila. Han ble siktet for å ha hatt en rolle i forbindelse med 76 drap. og satt i varetektsfengsel i Haag.

Den 28. mai 2026 kunngjorde domstolen at rettssaken mot Duterte ville starte den 30. november 2026.