| Ruder Josip Bosković | |||
|---|---|---|---|
| Født | Ruggero Giuseppe Boscovich, Ruđer Josip Bošković 18. mai 1711 Dubrovnik (Ragusa) | ||
| Død | 13. feb. 1787 Milano (Habsburgmonarkiet) | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, astronom, matematiker, filosof, diplomat, lyriker, polyhistor, historiker, geograf, universitetslærer, katolsk prest, katolsk teolog | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Roman College (1727–1732; arbeidsområde: filosofi, matematikk, fysikk, elev av: Orazio Borgondio) Sant'Andrea delle Fratte (1725–1727) | ||
| Far | Nikola Bošković | ||
| Søsken | Baro Bošković | ||
| Nasjonalitet | Ragusa | ||
| Gravlagt | Santa Maria Podone (1787–1945) Cimitero Monumentale di Milano (1945–) | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
| Signatur | |||
Ruđer Josip Bošković (født 18. mai 1711 i Ragusa i Republikken Ragusa på Dalmatiakysten, død 12. februar 1787 i Milano) var en kroatisk katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Han var en klassisk polyhistor: filosof og matematiker, astronom og geodetiker. Han var også i diplomatisk tjeneste og var lyriker.
Han produserte et verk som foregrep det senere emnet atomteori (og dermed en forløper også for atomfysikken) og kom med mange bidrag innen astronomien, blant annet den første geometriske prosedyre for å fastslå ekvator på en roterende planet fra tre observasjoner av et overflateobjekt, og for å regne ut planetens omløpsbane ut fra tre observasjoner av dens posisjon. I 1753 oppdaget han også fraværet av atmosfære på månen.
Et mål på hans store ettermæle er at alle folk som kan tenkes å gjøre ham til «sin», har gjort det: Det menes at han egentlig var serber, kroat, italiener.
I forskjellige lands faglitteratur er navnet gjengitt på forskjellige måter: Ruggiero Giuseppe Boscovich , Ruđer (Roger) Bošković, Ruđer Josip Bošković, Ruggero Giuseppe Boscovich, Roger Joseph Boscovich, Roger Boscovich, Josip Ruđer Bošković, Rugjer (Rudjer) Josip Bošković.

Bošković var det syvende barnet til Nikola Bošković og Paola Bettera. Faren var serber eller kroat og kom fra landsbyen Orahov Do i det som nå er Bosnia-Hercegovina, og flyttet til Ragusa der han traff moren. Ruđers mor, Paola, tilhørte den veletablerte ragusiske familieen Bettera som opprinnelig hadde sine røtter fra det nordlige Italia.
Ruger gikk på skoler drevet av jesuittordenen, og trådte selv inn i denne presteordenen (prestevielse 1744). 1740 ble Bošković lærer i matematikk og filosofi i Collegium Romanum. Av paven fikk han i oppdrag å undersøke muligheten av å restaurere Peterskirkens kuppel, og dessuten om å foreta meridianmålinger i Kirkestaten.
I 1756 gikk hans første diplomatiske sendeferd til det mellomitalienske Lucca og til Wien. Tre år etter forlot han Roma og reiste til Paris, ett år senere til London, Flandern og Tyskland. Andre reiser førte ham til Polen og Warszawa, og til den osmanske hovedstad Konstantinopel.
Etter disse reisene ble han i 1764 professor i Pavia, og så i Paris, og deretter i Milano. I Milano grunnla han - delvis med egne midler - et astronomisk observatorium.
Han pleiet under sitt aktive virke kontakter med en mengde både ledere og vitenskapsfolk: Flere regenter og paver, mange ministre og diplomater, vitenskapsfolk som Laura Bassi, James Bradley, Alexis Clairaut, Benjamin Franklin, Jérôme Lalande, Pierre-Simon Laplace, Jean-Jacques Dortous de Mairan, John Michell og forskjellige filosofer, geovitenskapsfolk som Pierre Bouguer, Joseph Liesganig, Christopher Maire, Pierre Louis Maupertuis og Carl Scherffer. Han stod i aktiv meningsutveksling også med motstandere som for eksempel d'Alembert.
Etter at jesuittordenen ble opphevet i 1773 vendte Bošković tilbake til Paris, der han av kongen fikk en årspensjon, og ansettelse som direktør ved flåtens optiske avdeling.
På grunn av uenigheter med de franske encyklopedistne flyttet Bošković til Bassano, der han bedrev utgivelsen av egne skrifter.
Hans prestelige virke skinner gjennom blant annet i hans naturfilosofi, sin poesi med mange religiøse og astronomiske allusjoner, hans mariafromhet (hans skrev heksametervers om jomfru Maria) og ved hans virke som skriftefar i Peterskirken.
Som så mange polyhistorer under denne tid publiserte han hovedsakelig på latin, men noen ganger tilpasset seg sine tiltenkte lesere ved å skrive på italiensk, fransk, tysk eller kroatisk.
Beretning om den ekspedisjon gjort etter pavelig edikt for å måle meridianen og korrigere kartet på ordre og i regi av Benedikt XIV»), 1755;
