Ruder Josip Bosković

Ruder Josip Bosković
FødtRuggero Giuseppe Boscovich, Ruđer Josip Bošković
18. mai 1711Rediger på Wikidata
Dubrovnik (Ragusa)
Død13. feb. 1787Rediger på Wikidata (75 år)
Milano (Habsburgmonarkiet)
BeskjeftigelseFysiker, astronom, matematiker, filosof, diplomat, lyriker, polyhistor, historiker, geograf, universitetslærer, katolsk prest, katolsk teolog Rediger på Wikidata
Embete
  • Direktør (Osservatorio Astronomico di Brera, 1763–1772) Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoman College (1727–1732; arbeidsområde: filosofi, matematikk, fysikk, elev av: Orazio Borgondio)
Sant'Andrea delle Fratte (1725–1727)
FarNikola Bošković
SøskenBaro Bošković
NasjonalitetRagusa
GravlagtSanta Maria Podone (1787–1945)
Cimitero Monumentale di Milano (1945–)
Medlem av
UtmerkelserFellow of the Royal Society
Signatur
Ruder Josip Boskovićs signatur

Ruđer Josip Bošković (født 18. mai 1711 i Ragusa i Republikken Ragusa på Dalmatiakysten, død 12. februar 1787 i Milano) var en kroatisk katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Han var en klassisk polyhistor: filosof og matematiker, astronom og geodetiker. Han var også i diplomatisk tjeneste og var lyriker.

Han produserte et verk som foregrep det senere emnet atomteori (og dermed en forløper også for atomfysikken) og kom med mange bidrag innen astronomien, blant annet den første geometriske prosedyre for å fastslå ekvator på en roterende planet fra tre observasjoner av et overflateobjekt, og for å regne ut planetens omløpsbane ut fra tre observasjoner av dens posisjon. I 1753 oppdaget han også fraværet av atmosfære på månen.

Et mål på hans store ettermæle er at alle folk som kan tenkes å gjøre ham til «sin», har gjort det: Det menes at han egentlig var serber, kroat, italiener.

I forskjellige lands faglitteratur er navnet gjengitt på forskjellige måter: Ruggiero Giuseppe Boscovich , Ruđer (Roger) Bošković, Ruđer Josip Bošković, Ruggero Giuseppe Boscovich, Roger Joseph Boscovich, Roger Boscovich, Josip Ruđer Bošković, Rugjer (Rudjer) Josip Bošković.

Liv og virke

Philosophiae naturalis theoria, 1758

Bakgrunn

Bošković var det syvende barnet til Nikola Bošković og Paola Bettera. Faren var serber eller kroat og kom fra landsbyen Orahov Do i det som nå er Bosnia-Hercegovina, og flyttet til Ragusa der han traff moren. Ruđers mor, Paola, tilhørte den veletablerte ragusiske familieen Bettera som opprinnelig hadde sine røtter fra det nordlige Italia.

Karriere

Ruger gikk på skoler drevet av jesuittordenen, og trådte selv inn i denne presteordenen (prestevielse 1744). 1740 ble Bošković lærer i matematikk og filosofi i Collegium Romanum. Av paven fikk han i oppdrag å undersøke muligheten av å restaurere Peterskirkens kuppel, og dessuten om å foreta meridianmålinger i Kirkestaten.

I 1756 gikk hans første diplomatiske sendeferd til det mellomitalienske Lucca og til Wien. Tre år etter forlot han Roma og reiste til Paris, ett år senere til London, Flandern og Tyskland. Andre reiser førte ham til Polen og Warszawa, og til den osmanske hovedstad Konstantinopel.

Etter disse reisene ble han i 1764 professor i Pavia, og så i Paris, og deretter i Milano. I Milano grunnla han - delvis med egne midler - et astronomisk observatorium.

Han pleiet under sitt aktive virke kontakter med en mengde både ledere og vitenskapsfolk: Flere regenter og paver, mange ministre og diplomater, vitenskapsfolk som Laura Bassi, James Bradley, Alexis Clairaut, Benjamin Franklin, Jérôme Lalande, Pierre-Simon Laplace, Jean-Jacques Dortous de Mairan, John Michell og forskjellige filosofer, geovitenskapsfolk som Pierre Bouguer, Joseph Liesganig, Christopher Maire, Pierre Louis Maupertuis og Carl Scherffer. Han stod i aktiv meningsutveksling også med motstandere som for eksempel d'Alembert.

Etter at jesuittordenen ble opphevet i 1773 vendte Bošković tilbake til Paris, der han av kongen fikk en årspensjon, og ansettelse som direktør ved flåtens optiske avdeling.

På grunn av uenigheter med de franske encyklopedistne flyttet Bošković til Bassano, der han bedrev utgivelsen av egne skrifter.

Hans prestelige virke skinner gjennom blant annet i hans naturfilosofi, sin poesi med mange religiøse og astronomiske allusjoner, hans mariafromhet (hans skrev heksametervers om jomfru Maria) og ved hans virke som skriftefar i Peterskirken.

Verker i utvalg

Som så mange polyhistorer under denne tid publiserte han hovedsakelig på latin, men noen ganger tilpasset seg sine tiltenkte lesere ved å skrive på italiensk, fransk, tysk eller kroatisk.

Beretning om den ekspedisjon gjort etter pavelig edikt for å måle meridianen og korrigere kartet på ordre og i regi av Benedikt XIV»), 1755;

Første figurside i Theoria Philosophiæ Naturalis fra 1763. Figur 1 er den kraftkurve som fikk stor oppmerksomhet senere fra naturfilosofer som Joseph Priestley, Humphry Davy og Michael Faraday. Ordinatet er styrke, de positive verdier er repulsive, og abscissa er radialdistande. Newtons gravitasjonalattraktive kradt sees klart helt til høyre for figur 1.

Referanser

  1. 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Roger_Joseph_Boscovich, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 4 5 6 Croatian Biographical Lexicon, Hrvatski biografski leksikon ID 2533, besøkt 1. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 La France savante, oppført som Roger Joseph (Ruđer Josip) Boscovich, CTHS person-ID 108056, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 3 4 5 www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID ruggero-giuseppe-boscovich, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Boscovich, Roger Joseph (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Croatian Biographical Lexicon, Hrvatski biografski leksikon ID boskovic-rudjer-josip, besøkt 1. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бошкович Руджер Иосип, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. 1 2 MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Google Bøker, side(r) 1-4, Google bok ID WFikBwAAQBAJ, books.google.cat[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ catalogues.royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ Энциклопедия для детей (астрономия). Москва: Аванта+. 1998. ISBN 978-5-89501-016-7.
  13. ↑ (her autogrammer: )
  14. ↑ «Fairfield University». Arkivert fra originalen 27. november 2010. Besøkt 30. april 2015.

Litteratur