Roger Vadim

Roger Vadim
FødtВадим Игоревич Племянников
26. jan. 1928Rediger på Wikidata
Paris
Død11. feb. 2000Rediger på Wikidata (72 år)
Paris (Frankrike)
BeskjeftigelseSkuespiller, filmregissør, manusforfatter, journalist, teaterskuespiller, filmskuespiller, filmprodusent, regissør Rediger på Wikidata
Ektefelle(r)Brigitte Bardot (1952–1957)
Jane Fonda (1965–1973)
Annette Strøyberg (1958–1960)
Marie-Christine Barrault (1990–2000)
Catherine Marie Helene Schneider (1975–)
Partner(e)Catherine Deneuve (1961–1964)
Ann Biderman (1980–1985)
FarIgor Plemiannikov
SøskenHélène Plemiannikov
BarnChristian Vadim
Vanessa Vadim
Nathalie Vadim
Vania Plemiannikov
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCemetery of Saint-Tropez
Roger Vadim på Commons

Roger Vadim Plemiannikov (fr; 26. januar 1928 – 11. februar 2000) var en fransk manusforfatter, filmregissør og produsent, samt forfatter, kunstner og tidvis skuespiller. Han er særlig kjent for visuelt stiliserte filmer med tydelige erotiske elementer, blant annet Og Gud skapte kvinnen (1956), Blood and Roses (1960), The Game Is Over (1966), Barbarella (1968) og Pretty Maids All in a Row (1971).

Tidlig liv

Vadim ble født i Paris som Roger Vadim Plemiannikov (noen ganger transkribert Plemiannikoff). Hans far, Igor Nikolajevitsj Plemiannikov, var en hviterussisk offiser og pianist som emigrerte fra Det russiske keiserriket og senere ble fransk statsborger. Han tjenestegjorde som fransk visekonsul i Alexandria i Egypt, og senere som konsul i Mersin i Tyrkia. Vadims mor, Marie-Antoinette (født Ardilouze), var teaterskuespiller. Han hadde en søster, Hélène Plemiannikov (1929–2022).

Vadim tilbrakte deler av barndommen i Nord-Afrika og Midtøsten som diplomatbarn, men etter farens død da Vadim var ni år gammel, vendte familien tilbake til Frankrike. Moren drev senere et herberge i De franske Alpene, som fungerte som mellomstasjon for jøder og andre flyktninger på flukt fra nazisme.

Han studerte journalistikk og skriving ved Université de Paris, men fullførte ikke studiene.

Filmkarriere

Som 19-åring ble Vadim assistent for filmregissøren Marc Allégret, som han møtte under arbeid ved Théâtre Sarah Bernhardt. Han arbeidet på flere manus og var regiassistent på Allégrets Blanche Fury (1948). Han medvirket som manusforfatter og assistentregissør på The Naked Heart (1950), og som manusforfatter på Blackmailed (1951). Han deltok også i manusteamet på La demoiselle et son revenant (1952).

Vadim skrev manus og kommentar til dokumentarfilmen Le gouffre de la Pierre Saint-Marti (1953), og var regiassistent på Julietta (1953). Han skrev manus til Loves of Three Queens (1954), med Hedy Lamarr.

Han innledet et forhold til Brigitte Bardot, som spilte i flere filmer han skrev eller regisserte. Etter gjennombruddet med Plucking the Daisy (1956) fikk Vadim finansiering til sin regidebut, Og Gud skapte kvinnen (1956). Filmen ble en internasjonal suksess og etablerte Bardot som et globalt ikon.

Videre filmkarriere

Vadim fortsatte å lage filmer gjennom 1960- og 1970-årene, ofte med klassiske litterære forlegg og erotiske undertoner. Han forsøkte en ny filmatisering av den erotiske klassikeren La Ronde (1964). I et intervju uttalte han: «Når jeg lager en film om relasjoner mellom mennesker, kommer noe erotisk alltid frem; jeg kan ikke la være. Sex har vært en inspirasjon – den største inspirasjonen – siden kunsten eksisterte.»

En av filmens mange stjerner var den fremadstormende amerikanske skuespilleren Jane Fonda, som Vadim innledet et romantisk forhold til. Han utviklet deretter et filmprosjekt for henne, The Game Is Over (1966), basert på en roman av Émile Zola. Filmen ble spilt inn i både fransk og engelsk versjon og var svært populær i Frankrike, men fikk mer blandet mottakelse i USA.

Produsenten Dino de Laurentiis ønsket senere at Fonda skulle spille hovedrollen i science fiction-filmen Barbarella (1968), noe hun gikk med på under forutsetning av at Vadim regisserte. Etter dette regisserte han henne også i et segment av antologifilmen Spirits of the Dead (1968), sammen med hennes bror Peter Fonda.

Under ekteskapet med Jane Fonda oppholdt Vadim seg periodevis i USA. Han regisserte der Pretty Maids All in a Row (1971) for MGM, med Rock Hudson og Angie Dickinson i hovedrollene, men filmen ble en kommersiell skuffelse.

Vadim vendte deretter tilbake til Frankrike. Filmene Hellé (1972), Don Juan, or If Don Juan Were a Woman (1973), Charlotte (1974) og Game of Seduction (1976) oppnådde begrenset suksess. Han regisserte også TV-filmen Bonheur, impair et passe (1977).

På 1980-tallet var Vadim igjen hovedsakelig basert i USA. Han regisserte Night Games (1980), The Hot Touch (1981), og senere Surprise Party (1983). Han arbeidet også for fjernsyn, blant annet med episoder av Faerie Tale Theatre (1984) og Deadly Nightmares (1986).

Han forsøkte å gjenskape sin tidligere suksess med en nyinnspilling av Og Gud skapte kvinnen (1988), denne gang med Rebecca De Mornay, men filmen mislyktes både kritisk og kommersielt.

I sine siste år arbeidet Vadim hovedsakelig for TV. Han regisserte Safari (1991) og skrev og regisserte Amour fou (1993), med Marie-Christine Barrault, som senere ble hans siste kone. Han skrev og regisserte også TV-seriene La Nouvelle tribu (1996) og oppfølgeren Un coup de baguette magique (1997).

Privatliv

Romanser

Vadim var kjent for sine mange forhold og ekteskap med unge, vakre skuespillere. I midten av 30-årene levde han sammen med den da tenåringsunge Catherine Deneuve, som han fikk sønnen Christian Vadim med.

Han hadde også forhold til Margaret Markov, Sylvia Kristel og Cindy Pickett.

Senere levde han i flere år sammen med manusforfatteren Ann Biderman, men de giftet seg aldri.

Ekteskap

Forfatterskap

Ved siden av filmkarrieren skrev Vadim flere bøker, blant annet memoarene Mémoires du Diable, Le Goût du bonheur og selvbiografien D'une étoile à l'autre. I 1986 publiserte han Bardot, Deneuve & Fonda: My Life with the Three Most Beautiful Women in the World.

Død

Vadim døde av lymfom 11. februar 2000, 72 år gammel. Han ble gravlagt på kirkegården i Saint-Tropez.

Filmografi

Regissør og manusforfatter

Skuespiller

Referanser

  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118819429, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Roger_Vadim, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000008965, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Roglo, Rogio person-ID p=roger+vladimir;n=plemiannikov, oppført som Roger Vladimir Plemiannikov[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 4386[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. 1 2 3 4 5 The Peerage person ID p16236.htm#i162358, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ The Peerage person ID p8768.htm#i87677, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. 1 2 The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ «Roger Vadim writes his "Memoirs of the Devil"». The Australian Women's Weekly. 12. januar 1977.
  12. ↑ 501 Movie Directors. Cassell Illustrated. 2007. s. 309. ISBN 9781844035731.
  13. ↑ «Roger Vadim profile at Filmreference.com». Besøkt 18. desember 2012.
  14. 1 2 3 «Biography for Roger Vadim». Turner Classic Movies. Arkivert fra originalen 5. november 2011. Besøkt 24. september 2024.
  15. ↑ Bosworth, Patricia (15. august 2011). Jane Fonda: The She Decade. Vanity Fair.
  16. ↑ Vagg, Stephen (29. desember 2025). Brigitte Bardot: Ten Films Worth Watching. Filmink.
  17. ↑ Scheuer, Philip K. (20. juli 1965). «Vadim Is Frank On, Off Screen». Los Angeles Times.
  18. ↑ Wilson, Earl (11. juli 1975). «Roger Vadim is no braggart about his love life». Beaver County Times.
  19. ↑ Smith, Kyle (28. februar 2000). «Sweet Svengali». People. Arkivert fra originalen 14. august 2016.
  20. ↑ "Vadim's Next?". Democrat and Chronicle. 24. oktober 1970.
  21. ↑ Brown, Mick (18. oktober 2012). "Sylvia Kristel interview". The Telegraph.
  22. ↑ Wilson, Earl (25. mars 1981). "Cindy Pickett's over Vadim, but says he's not over Fonda". The Miami News.
  23. ↑ "Tipoff". Star-News. 15. januar 1984.
  24. ↑ Pulleine, Tim (11. februar 2000). "Film director with a lifelong penchant for beautiful blondes and glossy, erotic movies". The Guardian.
  25. ↑ Fonda, Jane (2005). My Life So Far. Random House. s. 141. ISBN 9780375507106.

Eksterne lenker