Roger Williams

Roger Williams
Fødtca. 21. des. 1603Rediger på Wikidata
London
Død1683Rediger på Wikidata
Providence
BeskjeftigelsePastor, predikant, teolog, politiker, grammatiker, skribent, etnolog, samfunnsdebattant, statsmann, funksjonær Rediger på Wikidata
Embete
  • Colonial governor of Rhode Island (1654–1657)
  • kaptein (1644–1647)
  • President of colonial Rhode Island (1654–1657) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPembroke College
Charterhouse School
University of Cambridge
Grenada Boys' Secondary School
BarnMary Williams
Joseph Williams
Daniel Williams
Mercy Winsor
Freeborn Clarke
NasjonalitetEngland
Rhode Island-kolonien og Providence-plantasjene
Signatur
Roger Williamsʼ signatur
Roger Williams på Commons

Roger Williams (ca. 1603–1683) var en engelsk prest, forfatter og gårdbruker som etablerte Providence. Etableringen var grunnlaget for Rhode Island-kolonien og Providence-plantasjene i 1636 som senere ble den amerikanske delstaten Rhode Island. Williams var en fremstående talsmann for religionsfrihet (noe som var revolusjonært den gangen), skille mellom kirke og stat, og for rettferdig behandling av de innfødte i Amerika (kalt indianere).

Bakgrunn

Roger Williams ble født i London, England, trolig i 1603 og døde i Providence, Rhode Island-kolonien 1. april 1683.

Williams omtales som baptist, kalvinist og puritaner eller tidligere puritaner. Puritanerne var en bevegelse som ønsket å rense den anglikanske kirken for katolske riter som kom inn under Elizabeth I. Williams var overbevist om at dåp som bekjennelse av troen var det eneste gyldige. Williams (sammen med elleve andre meningsfeller) stiftet i 1639 Providence Baptiste Church i Rhode Island, det var den første baptistmenigheten i Amerika og dette regnes som begynnelse på baptismen i Amerika. Han var utdannet prest ved Cambridge University og arbeidet som ung for den fremstående engelske juristen Edward Coke.

I Amerika

Williams kom til Amerika i 1631 der det nylig var etablert engelske kolonier. John Winthrop og 1.000 tilhengere slo seg ned i Massachusetts Bay, på stedet de kalte Boston, i 1630 og etablerte en koloni der. De hadde forlatt England blant annet fordi de var forferdet over det de mente var korrupsjon i Church of England. Puritanerne i Massachusetts utmerket seg med sin religiøse intoleranse.

Williams hos Narragensettene, fremstilling fra 1856.

Williams holdt opprinnelig til i Boston og var der en opposisjonell og fritenker. Ledelsen (engelsk: the magistrates) i Boston vurderte først å henrette Williams og konkluderte i stedet med å forvise ham til England. Williams flyktet da til fots i uværet midt på vinteren i januar 1636 og søkte tilflukt hos de innfødte narragansett-folkene ved Narragansett Bay. Han kjøpte der jord av de innfødte omkring 100 kilometer sør for Boston og kalte stedet Providence (forsyn) fordi han mente at «made covenant of peaceable neighborhood with the sachems [leaders] and natives round about us» og fordi han der hadde «a sense of God's merciful providence unto me in my distress». Roger Williams’ utvandring fra Massachusetts til Providence regnes som en viktig hendelse i USAs historie.

Før han reiste til Amerika i 1631 ble han kjent med unge politisk aktive puritanere som Oliver Cromwell. Han var tilbake i England i 1643 og i 1651, og ble der venn med dikteren John Milton. Fra 1636 livnærte Williams seg av jordbruk og handel. Mellom 1643 og 1652 skrev han flere brev og bøker (blant annet The Bloudy Tenent of Persecution,1644, der han argumenterte for religionsfrihet) som ble et ledd i meningsutvekslingen med John Cotton, en av lederne for Massachusetts-kolonien.

Providence og Rhode Island

Den fromme Anne Hutchinson, som ble presset ut av Massachusetts i mars 1637, kom til et sted som ble kalt Portsmouth. Hutchinson kom fra England til Boston i 1634 og arrangerte i Boston jevnlige møter for å diskutere søndagens preken. Hun ble anklaget for kjetteri og forvist fra Massachusetts. Hutchinson mente i likhet med Williams at det i Boston ble lagt for mye vekt på ytre atferd, og de mente i stedet at det avgjørende at den hellige ånd var tilstede hos enkelte.

Fransk kart fra 1778 over Narragansett Bay, Providence til høyre (lengst nord), Newport på selve Rhode Island midt i.

Flere slike små etableringer i området, inkludert Newport og Warwick, vokste til kolonien Rhode Island. Williams fortalte at han håpet at den nye kolonien kunne være et tilfluktssted for personer plaget for sin «samvittighet» (det vil si sin religion) og for religiøst forfulgte. Lovboken for den nye kolonien omfattet bare verdslige forhold, ikke religion. Williams var puritansk prest og kritisk til Massachusetts kolonistenes behandling av de innfødte. Rhode Island-kolonien og Providence-plantasjene ble senere til delstaten Rhode Island. Selve øyen Rhode Island, også kalt Aquidneck på narragansett-språket, er en øy i bukten og Providence-plantasjene var området på fastlandet.

Rhode Island ble sentrum for baptismen i Amerika på 1600-tallet.

Williams arbeidet resten av livet for å forene bosetningene i Narragansett Bay under samme regjering. Hans politiske rivaler var William Coddington og Samuel Gorton. Den fremvoksende kolonien konkurrerte med Massachusetts-kolonien om landområder med uavklart tilhørighet.

Politisk syn

Monument over Roger og Betsey Williams, laget av Franklin Simmons, Roger Williams Park, Providence.

Syn på religionsfrihet

Williams var mot statskirken i Massachussetts, kirken der var de puritanske som han selv tilhørte. Han ville skille kirke og stat primært for å verne kirkens integritet, han mente at økonomiske og politiske privilegier knyttet til kirken ville korrumpere de religiøse livet. Han regnes den første som gjennomførte religionsfrihet og skille mellom stat og kirke.

Etter Williams forble Rhode Island åpent for alle uansett religion. Pennsylvania innførte religionsfrihet i 1682. Flere religionssamfunn begynte sin virksomhet i USA i Rhode Island, blant andre baptister, adventister, kvekere og jøder.

I 1672 hadde han en skarpt verbalt angrep på kvekerne der han i 14 punkter kritiserte flere sider ved kvekernes religion. I august 1672 debatterte Williams og tre kvekere offentlig i fire dager foran en stor forsamling i Providence og i Newport. Debatten skal ha vært preget av en hard og høylytt stil. Williams mente det var blasfemi å øve vold mot annerledes tenkende i guds navn.

Williams argumenterte for religionsfrihet blant annet med at undertrykkelse skapte hykleri, blasfemi og opprør mot kongen. Han mente at forfølgelse av annerledes troende bare gjorde dem hardere og at bare gud kunne få den vantro på rett spor.

Syn på koloniseringen

Williams mente at jorda i de engelske koloniene på vestkysten av Amerika tilhørte de innfødte og at kongen av England ikke hadde rett til å overdra land til kolonistene. Williams mente at emigrantene måtte kjøpe jord av de innfødt som hadde eiendomsrett til landet og at det måtte skje ved frivillig avtale. Han lærte seg narragansettfolkets språk.

Syn på demokrati

Williams mente at alle borgerne skulle ta del i den politiske styringen og at myndighetene ikke skulle ha annen makt enn borgerne betror dem. Williams var motstandere av kvekernes lære, men religionsfriheten gikk foran.

Ettermæle

Forvisningen av Roger Williams, maleri av Peter F. Rothermel, ca. 1850.

Williams' publikasjoner påvirket blant annet den engelske filosofen John Locke. Locke besøkte aldri Nord-Amerika og baserte seg blant annet på publikasjoner av Williams og andre med førstehånds erfaring. Martin Luther King omtales som å tilhøre den baptistiske og liberale, menneskerettslige tradisjonen etter Williams.

Williams’ ideer om religionsfrihet og menneskeretter hadde innflytelse i Norge. Blant annet hos Georg Fasting med boken Religionsfrihetens historie (1914) og hos Frede Castberg som fremhevet den amerikanske bakgrunnen for menneskerettene. Castberg fremhever Williams som en tidlig talsperson for moderne borgerretter som religionsfrihet og ytringsfrihet, et århundre før den amerikanske Virginia Declaration of Rights (1776) og den franske Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter (1789).

Professor David Hackett Fischer beskriver i Albion’s Seed: Four British Folkways in America de fire britiske «stammene» som etablerte seg i ulike kolonier og preget den politiske kulturen i det senere USA. Ifølge Johan Galtung utgjorde puritanerne i Massachusetts det arrogante USA, mens baptistene (anført av Williams) og kvekerne (som etablerte Pennsylvania) utgjorde det snille USA. Williams argumenter er gjengitt i NOU 2016:13 Samvittighetsfrihet i arbeidslivet. Filosofen Martha Nussbaum tar i Liberty of Conscience (Basic Books, 2008) utgangspunkt i Williams' liv og publikasjoner.

Det private Roger Williams University med hovedkontor i Bristol, Rhode Island, ble etablert i 1956 og har navn etter Williams. Roger Williams University (1866-1929) var et lærested for svarte i Nashville stiftet av baptister.

Utgivelser

Referanser

  1. 1 2 Trading Card Database person-ID 110549, www.tradingcarddb.com, besøkt 12. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Open Library, Open Library-ID OL2964758A, besøkt 12. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118807471, besøkt 12. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Roger_Williams, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 3 4 Notable Names Database, NNDB 565/000050415, besøkt 12. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Encyclopædia Britannica Online, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 26. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ mak.bn.org.pl, PLWABN-ID 9810569391905606, besøkt 12. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. 1 2 3 4 WikiTree, WikiTree-ID Williams-934, besøkt 12. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ The First Amendment Encyclopedia, The First Amendment Encyclopedia ID 1231[Hentet fra Wikidata]
  10. 1 2 3 4 Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  11. 1 2 3 «Roger Williams | American religious leader | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 22. april 2023.
  12. ↑ Damms store leksikon. Oslo: Damm. 1990. s. 89. ISBN 8251773091.
  13. ↑ Weber, Max (1995). protestantiske etikk og kapitalismens ånd. Oslo: Gyldendal. s. 138. ISBN 8205229929.
  14. 1 2 3 4 Davis, Jack L. (1970). «Roger Williams among the Narragansett Indians». The New England Quarterly. 4. 43: 593–604. ISSN 0028-4866. doi:10.2307/363134. Besøkt 22. april 2023.
  15. 1 2 3 4 Seiple, Chris (1. juni 2012). «The Essence of Exceptionalism: Roger Williams and the Birth of Religious Freedom in America». The Review of Faith & International Affairs. 2. 10: 13–19. ISSN 1557-0274. doi:10.1080/15570274.2012.683252. Besøkt 22. april 2023.
  16. ↑ Eberle, E. J. (2004). Roger Williams on Liberty of Conscience. Roger Williams UL Rev., 10, 289. «Roger Williams was the original American thinker on religious freedom.»
  17. 1 2 «Roger Williams | Research Starters | EBSCO Research». EBSCO (på engelsk). Besøkt 29. september 2025.
  18. 1 2 Religion, livssyn og menneskerettigheter i Norge. Oslo: Universitetsforl. 1997. ISBN 8200127796.
  19. ↑ Verdens religioner. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1994. ISBN 8250420918.
  20. ↑ Molland, Einar (1976). Kristenhetens kirker og trossamfunn. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205087474.
  21. ↑ Baptistene. Norge: Norsk Litteraturselskap. 1976. ISBN 8251003598.
  22. 1 2 3 Ingrid Semmingsen (1972). En verdensmakt blir til. Aschehoug. s. 22. ISBN 8203052150.
  23. 1 2 3 Barry, John (januar 2012). «God, Government and Roger Williams' Big Idea». Smithsonian Magazine (på engelsk). Besøkt 26. april 2023.
  24. ↑ Eckhoff, Torstein (1953). Rettsvesen og rettsvitenskap i U.S.A. Akademisk forlag.
  25. 1 2 Fleisher, Frederic (1972). Introducing the U.S.A. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205052786.
  26. 1 2 3 Neumann, Caryn E. «Roger Williams». www.mtsu.edu (på engelsk). Besøkt 26. april 2023.
  27. 1 2 3 4 Hvidtfeldt, Arild (1986). Grimberg: Nord-Amerika. Norge: Bokklubben. s. 147. ISBN 8252512046.
  28. 1 2 Steensgaard, Niels (1985). Verdensmarked og kulturmøter. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203106013.
  29. ↑ Opdahl, Sigurd (1951). Menneskerettenes historie. Norge: Land og Kirke. s. 16. «Etter at vi hadde sluttet forlik med alle høvdinger og innfødte naboer rundt omkring, og etter at jeg hadde kalt stedet Providence (forsyn) idet jeg tenkte på Guds barmhjertige omsorg for meg i min jammer, våknet det ønsket i meg at stedet måtte bli tilfluktssted for alle som var forfulgt for sin samvittighets skyld.»
  30. ↑ Westin, Gunnar (1989). Frikirkenes historie. Oslo: Norsk litteraturselskap /Ansgar. ISBN 8250308956.
  31. 1 2 Historiens folk og riker. Oslo: Gyldendal. 1991. ISBN 8205183864.
  32. ↑ Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). USA og Canada. Norge: Faktum. ISBN 8254002320.
  33. ↑ Lowenherz, Robert J. (1959). «Roger Williams and the Great Quaker Debate». American Quarterly. 2. 11: 157–165. ISSN 0003-0678. doi:10.2307/2710672. Besøkt 25. april 2023.
  34. 1 2 «Samvittighetsbegrepets og samvittighetsfrihetens historie». Samvittighetsfrihet i arbeidslivet. NOU 2016:13. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning. 2016. s. 162. ISBN 9788258312830. «Et av hans hovedargumenter for religionsfrihet var at undertrykkelse av samvittigheten skapte hyklere, blasfemikere og opprørere mot kongen. Forfølgelse av annerledes troende gjør deres samvittighet hardere, og det er dessuten bare Gud som kan bringe vantro på rett vei. Det er altså både feil av religiøse grunner og fordi det er ineffektivt. Et argument som styrker dette poenget er at også samvittigheten til de mest fromme kan ta feil – som vi ser fra historien. Vi er ganske enkelt uvitende om hva som er sant i samvittighetsspørsmål.»
  35. ↑ Verden. Oslo: Cappelen. 1993. s. 240. ISBN 8202141761.
  36. ↑ Teunissen, John J.; Hinz, Evelyn J. (1976). «Roger Williams, Thomas More, and the Narragansett Utopia». Early American Literature. 3. 11: 281–295. ISSN 0012-8163. Besøkt 22. april 2023.
  37. ↑ De Forente stater. Gyldendal. 1985. ISBN 8257403717.
  38. ↑ Seiple, Chris (1. juni 2012). «The Essence of Exceptionalism: Roger Williams and the Birth of Religious Freedom in America». The Review of Faith & International Affairs. 2. 10: 13–19. ISSN 1557-0274. doi:10.1080/15570274.2012.683252. Besøkt 22. april 2023.
  39. ↑ Corcoran, Paul (3. april 2018). «John Locke on Native Right, Colonial Possession, and the Concept of Vacuum domicilium». The European Legacy. 3. 23: 225–250. ISSN 1084-8770. doi:10.1080/10848770.2017.1416766. Besøkt 22. april 2023. «The notes confirm Locke’s familiarity with colonial publications, almost certainly with those of Roger Williams and Thomas Morton,Footnote43 who published firsthand accounts of sachem (chiefly) rule by consensus and described how treaties, contracts, and the sale of land were agreed between Indians and colonial settlers.»
  40. ↑ Svärd, Arvid (1968). Martin Luther King jr. no#: Norsk Litteraturselskap.
  41. ↑ Lawrence, Michael Anthony (2010). Radicals in Their Own Time. Four Hundred Years of Struggle for Liberty and Equal Justice in America. Cambridge Univeristy Press.
  42. ↑ Breault, Nicole m.fl. (2015). Decentering Discussions on Religion and State Emerging Narratives, Challenging Perspectives. Lexington Books. s. 170.
  43. ↑ Kristne kirker og trossamfunn. Trondheim: Tapir. 1993. ISBN 8251911370.
  44. ↑ USA i norsk historie. Det norske samlaget. 1976. ISBN 8252105661.
  45. ↑ Castberg, Frede (1960). Freedom of speech in the West. Oslo University Press. s. 12.
  46. ↑ Galtung, Johan (1995). De forente staters utenrikspolitikk. Spartacus. ISBN 8243000615.
  47. ↑ Little, David; Greenawalt, Kent; Nussbaum, Martha C. «'Liberty of Conscience': An Exchange | Martha C. Nussbaum» (på engelsk). ISSN 0028-7504. Besøkt 24. april 2023.
  48. ↑ «Who We Are | Roger Williams University». www.rwu.edu. Besøkt 24. april 2023.
  49. ↑ Gruesser, John Cullen (2022). A Literary Life of Sutton E. Griggs. The Man on the Firing Line. Oxford Univeristy Press.