Romualds Kalsons
| Romualds Kalsons | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. sep. 1936 Riga | ||
| Død | 15. nov. 2024 (88 år) | ||
| Beskjeftigelse | Dirigent, komponist, pianist, musikkpedagog | ||
| Utdannet ved | Latvias musikkakademi | ||
| Nasjonalitet | Latvia Sovjetunionen | ||
| Utmerkelser | 4. klasse av Trestjerneordenen Q4313310 Meritorious Artist of the Latvian SSR | ||
| Instrument | Piano | ||
| IMDB | IMDb | ||
Romualds Kalsons (1936–2024) var en latvisk komponist, dirigent, pianist, lærer og lydtekniker.
Liv og virke
Kalsons studerte direksjon og komposisjon på Den latviske stats musikkonservatorium hos blant annet Adolfs Skulte og Jāzeps Lindbergs.
Kalsons var lærer i komposisjon på Det latviske musikkakademi, og lydteknikker på latvisk fjernsyn og radio. Han er særlig kjent for sin opera Pazudušais dēls (Den bortkomne sønnen), etter Rūdolfs Blaumanis skuespill fra 1893, og for sin orkestermusikk.
Han skrev syv symfonier, foruten orkesterverker, operaer, kammermusikk, kormusikk, sanger med mere.
Den 15. november 2024 døde han i en alder av 88 år.
Utvalgte verker
- Pazudušais dēls (1994–1996), opera i tre akter. Libretto: Ojārs Vācietis
- Symfoni nr. 1 (1965) – for orkester
- Symfoni nr. 2 «I klassisk stil» (1968) – for orkester
- Symfoni nr. 3 (1972) – for orkester
- Symfoni nr. 4 «Nye drømmer fra gamle fortellinger» (1974) – for forteller og orkester
- Symfoni nr. 5 (2007) – for orkester
- Kammersymfoni nr. 1 (1981) – for kammerorkester
- Kammersymfoni nr. 2 «Finsk Symfoni» (1988) – for kammerorkester
- «Symfoni Koncertante» (1988) – for bassbaryton og orkester
Referanser
- ↑ MAK, PLWABN-ID 9810652552405606[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Musicalics, Musicalics komponist-ID 91011[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 22. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.lmic.lv[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «88 gadu vecumā viņsaulē aizsaukts komponists Romualds Kalsons». Apollo. 16. november 2024.
Eksterne lenker
- Om Romualds Kalsons på musicweb-international.com