| Rosa Mota | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. juni 1958 Porto | ||
| Beskjeftigelse | Maratonløper, langdistanseløper, politiker, friidrettsutøver | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Portugal | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Ridder av Infante Dom Henriks orden (1983)
Offiser av Infante Dom Henriks orden (1985) Storkorset av Infante Dom Henriks orden (1987) Storkors av Fortjenstordenen (1988) Silver Olympic Order (2000) Golden Globes (2026) | ||
| Medaljeoversikt | |||
|---|---|---|---|
| Konkurrerte for | |||
| | |||
| Gull | Seoul 1988 | Maraton | |
| Bronse | Los Angeles 1984 | Maraton | |
| | |||
| Gull | Roma 1987 | Maraton | |
| | |||
| Gull | Athen 1982 | Maraton | |
| Gull | Stuttgart 1986 | Maraton | |
| Gull | Split 1990 | Maraton | |
Rosa Maria Correia dos Santos Mota (født 29. juni 1958 i Porto) er en tidligere portugisisk friidrettsutøver, olympisk mester på maraton.
Hun begynte med terrengløp allerede i skoletiden. I 1980 møtte hun Pedro Pedrosa, som ble hennes trener gjennom hele karrieren. I EM 1982 i Athen ble det for første gang arrangert maraton for kvinner i et internasjonalt mesterskap. Det var samtidig Motas aller første maratonløp, der hun slo favoritten Ingrid Kristiansen. Hun forsvarte tittelen to ganger, først i EM 1986 i Stuttgart, og deretter i EM 1990 i Split.
I OL 1984 i Los Angeles tok hun bronse, og året etter satte hun personlige bestenotering i Chicago Marathon med tiden 2:23:29. Det holdt imidlertid bare til tredjeplass, bak Joan Benoit og Ingrid Kristiansen.
I VM 1987 vant hun maratonløpet hele sju minutter foran sølvmedaljøren, og i OL 1988 i Seoul kronet hun karrieren med olympisk gullmedalje.
«A nossa Rosinha» (Vår lille Rosa, som hun ofte blir omtalt som i hjemlandet) er en av Portugals mest kjente idrettspersonligheter, ved siden av Eusébio, Carlos Lopes og Luís Figo.