| Roy Jacobsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. des. 1954 Oslo | ||
| Død | 18. okt. 2025 Rikshospitalet | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, biograf, manusforfatter, romanforfatter | ||
| Embete | |||
| Ektefelle(r) | Anneliese Pitz (1979–2025) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Nordvik kirke (2025) | ||
| Språk | Norsk | ||
| Medlem av | Det Norske Akademi for Språk og Litteratur | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Tarjei Vesaas' debutantpris (1982)
Bokhandlerprisen (1991) Bokhandlerprisen (2009) Cappelenprisen (1987) Gyldendalprisen (2005) Nota Bene Bokpris (1987) Doblougprisen (2012) Riksmålsforbundets litteraturpris (2003) Årets europeer (2000) Ivar Lo-prisen (1994) Ridder av Den islandske falkeorden (2017) Kommandør av St. Olavs Orden (2023) | ||
| Debuterte | 1982 | ||
| Aktive år | 1982–2022 | ||
| IMDb | IMDb | ||
Roy Jacobsen (1954–2025) var en norsk forfatter.
Han debuterte i 1982 med novellesamlingen Fangeliv. Han mottok Riksmålsforbundets litteraturpris i 2003 og har vært nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanene Seierherrene i 1991 og Frost i 2004. Som første nordmann ble han nominert til Man Booker International Prize, for romanen De usynlige i 2017.
Jacobsen gav ut mer enn 25 bøker og er oversatt til 41 språk. Som skjønnlitterær forfatter utmerket Jacobsen seg ved sin allsidighet – fra de korte, psykologisk innholdsmettede novellene, med kresen bilde- og språkbruk, til de bredere anlagte romanene, med et vell av historiske, litterære, språklige og politiske kunnskaper, fra Islands sagatid til det 20. århundres krigshistorie på kontinentet og i Russland og Finland.[trenger referanse]
Jacobsen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i september 2023. Jacobsen døde 18. oktober 2025 etter en tids sykdom og ble bisatt fra Oslo domkirke 30. oktober. Lars Saabye Christensen holdt tale. Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg var blant de fremmøtte; regjeringen sendte krans til seremonien. Jacobsen var politisk knyttet til Arbeiderpartiet.
Jacobsen vokste opp i Groruddalen i Oslo. I årene 1979–1986 bodde han på morens hjemplass på Solfjellsjyen i Dønna kommune i Nordland. Han arbeidet blant annet som snekker, fisker, lærer, sjauer og pleieassistent, også etter debuten i 1982, før han ble forfatter på heltid i 1990.
Såvel morens bakgrunn som egen oppvekst i Groruddalen utgjorde materialet for den bredt anlagte gjennombruddsromanen Seierherrene fra 1991, som kanskje mer enn noen annen norsk roman har tydeliggjort for et bredt publikum det fenomenet som er blitt kalt «den store klassereisen». Gjennom en enkelt families historie i to generasjoner skildres hvordan menigmanns kår i Norge i løpet av de siste 80 år i rivende fart har flyttet seg fra agrar- og proletarsamfunnets nedarvede, påtvungne betingelser og opp i et postindustrielt, høyteknologisk utdannelses- og velferdssamfunn med store valgmuligheter, men også til dels førte til en helt nyskapt identitetsfølelse for mange.
Befatningen med temaene fra Seierherrene anvendte Jacobsen da han skrev biografien til Trygve Bratteli (1995).
I 2013 kom romanen De usynlige ut. Boken handler om hvordan livet var på en øy på Helgelandskysten i 1920-årene. Dette ble den første boken i serien. Oppfølgeren Hvitt hav kom ut i 2015, i 2017 kom Rigels øyne og i 2020 kom Bare en mor.
I 2024 hadde operaen Ingrid fra Barrøy, basert på Barrøy-serien, premiere. Musikken var skrevet av Gisle Kverndokk , mens Ivar Tindberg skrev teksten og regisserte oppsetningen. For operaen fikk Kverndokk, Tindberg og Jacobsen Musikkforleggerprisen 2025 i klassen årets verk – stort ensemble.
Jacobsen skrev manus til den danske filmen Valhalla Rising i 2008 sammen med Nicolas Winding Refn, som også regisserte filmen.
Han var medlem av Kringkastingsrådet, og av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.
I 2021 meldte han seg ut av Den norske forfatterforening etter over 35 års medlemskap, i protest mot at foreningen hadde undertegnet et opprop mot Ytringsfrihetskommisjonen.
Roy Jacobsen var gift med lingvisten Anneliese Pitz, og skrev romanen Mannen som elsket Sibir sammen med henne. Ekteparet var bosatt i Oslo.