| Rudolf Wissell | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. mars 1869 Göttingen | ||
| Død | 13. des. 1962 Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, kommentator | ||
| Embete | |||
| Barn | Rudolf Wissell | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Æresborger av Berlin Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||

Rudolf Wissell (også Rudolf Wissel, født 8. mars 1869 i Göttingen, død 13. desember 1962 i Berlin) var en tysk politiker (SPD). Han hadde sine verv under Weimarrepublikken, deriblant som næringsminister og arbeidsminister.
Rudolf Wissell var sønn av en overstyrmann. Han gikk på Bürgerschule i Bremen fra 1876 til 1883. Frem til 1887 ble han utdannet til dreier og maskinbygger.
Wissell begynte som maskinbygger, først i Bremen og deretter til 1901 ved Kaiserliche Torpedowerkstatt, og så hos Bohn und Kähler i Kiel. I 1888 ble han formann for Fachverein der Schlosser und Maschinenbauer, som han i 1890 inkorporerte i Deutscher Metallarbeiter-Verband. Samme året giftet han seg, Av hans ekteskap utgikk det fem barn, derav også Rudolf Wissell jun.
Våren 1918 ble han etter en oppsiktsvekkende valgseier over en uavhengig motkandidat i Den tyske riksdag innsatt som representant for valgkretsen Niederbarnim og etterfølger etter den rett før avdøde riksdagsmannen Arthur Stadthagen. Etter revolusjonen inntrådte Wissell ved skismaet mellom uavhengige og majoritetssosialister i folkombudsmennenes råd den 29. desember 1918 og overtok ledelsen av de sosialpolitiske anliggender.
Den 13. februar 1919 ble han rikshusholdningsminister i ministeriet Philipp Scheidemann, gikk 21. juni samme år over i Gustav Bauers ministerium og avgikk med den 1. oktober 1919. Han ble deretter sekretær i Allgemeiner Deutscher Gewerkschaftsbund og 1924 meglingsmann i arbeisstvister i Stor-Berlin. Han var 1919-20 medlem av nasjonalforsamlingen og var 1920-33 medlem av Weimarrepublikkens tyske riksdag. Han var også riksarbeidsminister i Hermann Müllers ministerium 1928-30.
Etter Adolf Hitlers Machtergreifung i 1933 ble Wissell som prominente sosialdemokrat gortrengt fra det offentlige liv. Han satt fengslet i to år, hans riksdagsmandat ble fratatt ham i juni 1933. Deretter levde han tilbaketrukket i Berlin til 1945.
Etter 1945 deltok Wissell med gjenoppbyggelsen av SPD i Berlin. Han motsatte seg skarpt en sammenslåelse av SPD og KPD. Senere i livet fikk han en rekke æresbevisninger. I 1949 ble han gjort til æresborger av Berlin, og i 1954 tildelt Großes Bundesverdienstkreuz mit Stern und Schulterband.