| Gustav Bauer | |||
|---|---|---|---|
| Født | Gustav Adolf Bauer 6. jan. 1870 Oziorsk | ||
| Død | 16. sep. 1944 Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, fagforeningsperson | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Tyskland | ||
| Gravlagt | Oberhavel | ||
Gustav Bauer (født 6. januar 1870 i Darkehmen nær Königsberg [Øst-Preussen]), død 16. september 1944 i Berlin) var en tysk politiker (SPD). Han var tysk kansler fra 1919 til 1920.
Bauer startet sin politiske karrière som fagforeningsmann, og ble i 1912 innvalgt i Riksdagen for det sosialdemokratiske partiet SPD. I oktober 1918 ble han medlem av prins Maximilian av Badens riksregjering, og ble sittende også under Philipp Scheidemann.
Da Schneidemann gikk av i protest mot Versaillestraktaten i juni 1919, ble Bauer regjeringssjef. Først fikk han tittelen ministerpresident, senere kansler. Den regjeringen han ledet, støttet seg på den såkalte Weimarkoalisjonen. Bauers regjering gikk av i mars 1920, kort etter det mislykkede Kappkuppet.
Senere var Bauer samferdselsminister i regjeringen Müller I. Han var i den samme regjering minister for statens eiendom (Reichschatzminister), og senere også i regjeringene til Joseph Wirth (Wirth I og Wirth II). Han var i Wirth I og Wirth II også visekansler.
Etter at nazistene tok over makten ble han i mai 1933 arrestert og holdt i varetekt i flere uker i forbindelse med anklager om skatteforbrytelser. Formodentlig var dette en intrige, for ingen beviser ble fremlagt. Etter dette var han ikke fremme i offentligheten på noe vis.