| Wilhelm Cuno | |||
|---|---|---|---|
| Født | Wilhelm Carl Josef Cuno 2. juli 1876 Suhl | ||
| Død | 3. jan. 1933 Aumühle | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Juris Doctor | ||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin Universitetet i Heidelberg Gymnasium Theodorianum | ||
| Ektefelle(r) | Martha Berta Wirtz | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Ohlsdorf gravlund | ||
| Medlem av |
| ||
Wilhelm Cuno (født 2. juli 1876 i Suhl (Thüringen), død 3. januar 1933) var en tysk politiker og industrimann. Han var Tysklands 15. kansler fra 1922 til 1923.
Juristen Wilhelm Cuno var generaldirektør for Hamburg-Amerika-linjen da han ble utnevnt som kansler. Han ble dermed den første partiløse kansler i Weimarrepublikken.
Wilhelm Cuno representerte den hanseatiske kjøpmanns- og forretningsstand. Han hadde en konservativ grunnholdning, men bortsett fra en tydelig antikommunisme, viste han ikke noen særlig interesse for ideologiske eller partipolitiske spørsmål. Cuno deltok sjelden i diskusjonene i Riksdagen. Rikspresident Friedrich Ebert hadde imidlertid personlig sterk tillit til ham. Cuno hadde også vært på tale som minister i Joseph Wirths regjeringer.
Cunos regjering førte passiv motstand mot den franske okkupasjonen av Ruhr. Da regjeringen etterhvert måtte erkjenne at denne linjen ville føre til økonomisk ruin, gikk den av i august 1923.
Wilhelm Cuno tok i 1930 initiativet til en samarbeidsavtale mellom de to tyske rederiene Hapag og Norddeutscher Lloyd.