Rune Haaland

Rune Haaland
Født1960Rediger på Wikidata
Stavanger
BeskjeftigelseMiljøverner Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge

Rune Haaland (født 1960) er en norsk miljøaktivist, og leder for den internasjonale industristiftelsen Electric Vehicle Union (EVU).

Han innledet sitt miljøengasjement i Jæren Natur og Ungdom (NU) i 1976. I 1986 gikk han ut av NU og stiftet sammen med Frederic Hauge miljøstiftelsen Bellona. Haaland gikk ut av Bellona i 2002. Han har arbeidet som konsulent innenfor blant annet solenergi.

Haaland konsentrerte tidlig sitt miljøengasjement for giftutslipp, maritim forurensning, samt elektrifisering av transport. Arbeidet for elbil startet i 1988, da han sammen med Hauge, arkitekt Harald N. Røstvik og a-ha importerte en konvertert elbil av merket Fiat til Norge. Bellona søkte Finansdepartementet om fritak for engangsavgift og fikk ja av finansminister Gunnar Berge (Ap). I statsbudsjettet for 1990 ble det innført generelt fritak for engangsavgift for elbiler som resultat av denne prosessen. Bellona brukte denne bilen som verktøy i kampen for bedre rammevilkår og innføring av «forurenser betaler» prinsippet anvendt på bilavgiftsystemet.

I 2009 ble Rune Haaland konstituert som generalsekretær i Norsk Elbilforening. I 2011 sluttet Haaland som generalsekretær og etablerte den internasjonale organisasjonen Electric Vehicle Union med medlemmer fra den industrielle verdikjede for elektrisk mobilitet globalt. Haaland er president i Saga Energy AS, som bl.a. har kontrakt om å bygge 2 GW solkraft for myndighetene i Iran og driver også eget holding- og konsulentselskap, Solar Mobil AS, som leverer management for hire og rådgivingstjenester innen energi, miljø, elektrisk mobilitet, og myndighetskontakt.

I 2019 ble Rune Haaland, gjennom hans firma Solar Mobil AS engasjert som generalsekretær i Motvind Norge. Kontrakten ble i 2020 avsluttet, noe som førte til en splid mellom Haaland og Motvind Norge. Som motsvar opprettet Haaland organisasjonen Motvind.

Haaland er styreleder i Sportsfronter Media, tidligere kjent som Motvind Save Shetland.

Referanser

  1. ↑ «Rune Haaland – 14 roller i norsk næringsliv». www.proff.no. Besøkt 21. august 2020.
  2. ↑ https://bellona.no/om-bellona/timeline
  3. ↑ «Frederic Hauge eier Bellona». www.aftenbladet.no. 7. oktober 2018. Besøkt 21. august 2020. «Jærbuen Rune Haaland var medstifter og medeier av Bellona frem til han trakk seg ut for 16 år siden.»
  4. ↑ Heltne, Lars; Løvås, Jostein (3. oktober 2018). «Bellona-sjef Frederic Hauge: – Jeg står ikke og skriker til folk». www.dn.no. Besøkt 21. august 2020. «I stiftelsesdokumentene er Rune Haaland oppført som eneste medstifter av Bellona ved siden av Frederic Hauge. I dag jobber Haaland som konsulent, særlig innen solenergi, og har for lengst overdratt sine rettigheter som stifter til Hauge.»
  5. ↑ «Elbiler og illusjoner». e24.no. 21. oktober 2010. Besøkt 21. august 2020. «Rune Håland, som er generalsekretær i Norsk elbilforening, mener imidlertid dette med kullkraft ikke er noe problem.»
  6. ↑ Dalløkken, Per Erlien (8. oktober 2012). «Om tre år skal du kunne kjøre elektrisk gjennom hele landet». Tu.no (på norsk). Besøkt 21. august 2020. «Rune Haaland, sjef for den ideelle organisasjonen Electric Vehicle Union (EVU), er enig og mener regjeringen nå må skru opp nivået fra de rundt tre millioner kronene som er brukt på ladestasjonstøtte i året fram til nå.»
  7. ↑ «Solar Mobil AS - Hauge I Dalane - Roller og kunngjøringer». www.proff.no. Besøkt 21. august 2020.[død lenke]
  8. ↑ «Rune Haaland blir generalsekretær • Motvind Norge». Motvind Norge. 21. november 2019. Arkivert fra originalen 16. mars 2022. Besøkt 16. mars 2022.
  9. ↑ «Offisiell uttale frå styret i Motvind Noreg • Motvind Norge». Motvind Norge. 16. oktober 2020. Arkivert fra originalen 19. januar 2022. Besøkt 16. mars 2022.
  10. ↑ «Full splid i Motvind Norge». e24.no. Besøkt 16. mars 2022.
  11. ↑ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene». w2.brreg.no. Besøkt 16. mars 2022.
  12. ↑ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene». w2.brreg.no. Besøkt 15. november 2024.
Autoritetsdata