| Rune Larsson | |||
|---|---|---|---|
| Født | Karl Rune Larsson 17. juni 1924 Stockholm (Sverige) | ||
| Død | 17. sep. 2016 Stockholm (Sverige) | ||
| Beskjeftigelse | Sprinter | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Bromma kyrkogård (2016–) | ||
| Sport | Friidrett | ||
| Høyde | 178 centimeter | ||
Karl Rune Larsson (1924–2016) var en svensk friidrettsutøver. Han var spesialist på 400 meter hekk og 400 meter flatt. I løpet av karrieren ble han svensk mester åtte ganger, og vant fire medaljer, samtlige i valøren bronse, i internasjonale mesterskap.
Under OL 1948 i London tok han bronse på 400 meter hekk. Deretter deltok han på Sveriges lag på 4 x 400 m stafett, der han ble ny bronsemdalje, sammen med Kurt Lundquist, Lars Wolfbrandt og Folke Alnevik.
Larsson har også to medaljer fra europamesterskap. I det første internasjonale friidrettsmesterskapet etter krigen, EM 1946 i Oslo, tok han bronse på spesialdistansen 400 meter hekk. Fire år senere, under EM 1950 i Brussel, tok han igjen bronse med det svenske laget på 4 x 400 m stafett.
Larsson ble tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje i 1951, «for avgjørende innsats i landskampen mot Frankrike».