| Ruth Andresen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. jan. 1911 Gjøvik | ||
| Død | 26. jan. 1999 | ||
| Beskjeftigelse | Major, military nurse | ||
| Utdannet ved | Lovisenberg diakonale høgskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Gjøvik gravlund | ||
| Medlem av | Norges Lotteforbund | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1975) | ||
Ruth Andresen (1911–1999) var en norsk sykepleier og major. Som sjefssøster i Forsvarets sanitet, fra 1947 til 1976, bygde hun opp forsvarets sykepleietjenste. Hun ble i 1975 utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.
Andresen ble født på Gjøvik som datter av Kasper og Hansine Andresen. Hun tok artium ved Kristelig Gymnas i 1930 og flyttet deretter til Oslo der hun ble utdannet sykepleier ved Diakonissehusets sykepleierskole og ved Røde Kors sykepleieskole. Diakonissehusets sykepleiskole ble startet av Cathinka Guldberg i 1886, og i 1966 bidro Andresen til at det ble reist en minnestatue av Guldberg i Diakonissehusets park.
Hun deltok på et kurs i England i 1950, for administrerende sykepleiere fra Hæren. I 1955 studerte hun amerikansk sanitetstjeneste i Tyskland.
Andresen startet sitt yrkesliv som sykepleier ved Rikshospitalet, i tillegg til at hun ble Røde Kors-søster. Hun fikk permisjon fra Rikshospitalet i 1939 for å reise til USA, der hun arbeidet ved fem ulike sykehus. Hun returnerte til Norge i 1940, med den siste båten som gikk før krigen brøt ut. I krigsårene deltok hun i ulike typer undergrunnsarbeid, som å dele ut illegale aviser og skaffe bandasjer til «gutta på skauen». Ved Rikshospitalet organiserte hun et Søsterkor, som besøkte fanger i Møllergata og Botsfengselet, og dermed kunne bringe beskjeder til og fra fanger. Hun rømte til Sverige i 1944, fordi hun ble varslet om at Gestapo hadde fattet mistanke til henne.

Det første året etter krigen arbeidet Andresen blant militære i Tromsø. Hun var sjefssøster i Forsvarets sanitet i Hæren fra 1946 til 1976, der hun fikk ansvaret for å bygge opp den militære sykepleietjenesten. En av hennes første oppgaver var Sanitetstjenesten i Tysklandsbrigaden. Det mobile feltsykehuset Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (forkortet NORMASH) ble opprettet etter at Norge, sammen med FN, besluttet å støtte Sør-Korea under Koreakrigen. Andresen hadde ansvaret for å sende sykepleiere dit to ganger i året og i 1952 reiste hun selv dit som oversøster/major. Hun deltok også aktivt i sanitetsarbeidet i Kongo, Biafra og FN-styrkene i Midtøsten.
Andresen var redaktør i Sanitetsnytt og sekretær i Den norske Samaritanforening. Hun var medlem av Forsvarets kvinnenemnd, og i en periode også nemndens formann, samt konsultativt medlem av hovedstyret i Norges Lotteforbund.
Hun ble i 1975 utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for sin innsats i oppbyggingen av sanitets- og sykepleietjenesten i Forsvaret.
I 1986 ble boken Fra norsk sanitets historie : sjefsøster forteller om kvinners innsats i militær sykepleie publisert. Boken ble skrevet av Andresen, med utgangspunkt i Viga-Glums saga. Det er en bok om kvinners innsats i militær sykepleie, som viser bredden i innsatsen i krig, ved ulykker og i fredstid. I anmeldelsen av boken, som sto på trykk i Forsvarets Forum, sto det skrevet: «Når man leser boken får man forståelse for den beundring som søster Ruth viser for norske sykepleiersker. Ikke bare de som gjorde en stor innsats i harde krigsår, men også de som idag gjør tjeneste rundt om i landet. Forfatteren er opptatt av den lojalitet og innsatsvilje som preger denne yrkesgruppen».