Ruthin (walisisk: Rhuthun) er en markedsby, samfunn og administrativt senter i Denbighshire i nord-Wales. Byen ligger rundt en høyde i den sørlige delen av dalen Vale of Clwyd. Den eldste delen av byen, festningen og torget ligger på toppen av høyden, mens mange nyere deler av byen ligger på elvasletta til elva Clwyd, noe som ble helt åpenbart under flommene på slutten av 1990-tallet. Nye flomkontroll-utbygginger til en pris av £3 millioner ble innviet høsten 2003.
Navnet kommer fra de walisiske rhudd (rød) og din (festning), etter fargen på sandsteinsfjellet, som festningen ble bygget fra i 1277–1284. Den gamle møllen i Ruthin, som er vernet, ligger i nærheten. Steinblokken Maen Huail, et registrert fornminne som via muntlig tradisjon er knyttet til sagnkongen Arthur og Hueil mab Caw, broren til historikeren Gildas, står på torget St Peter's Square. Selve steinen antas mer sannsynlig å være en markedsstein, eller en talestein.
Ved folketellingen i 2021 hadde byen 5 696 innbyggere.
Historie
St Peter's Church, RuthinClwyd Street, Rhuthun, circa 1875.
Det finnes bevis på keltiske og senere romerske bosetninger i området. Imidlertid er lite kjent om byens historie før byggingen av Ruthin Castle ble startet i 1277 av Dafydd, broren til fyrst Llywelyn ap Gruffudd («den siste»). Han mistet imidlertid kontrollen over festningen da han gjorde opprør mot kong Edward I av England sammen med broren sin; Edwards dronning, Eleonore av Castilla, som hadde residens der i 1281. Det opprinnelige navnet var Castell Coch yng Ngwern-fôr («Røde borg i havmyrene»). Grenseherren, Marcher Lord, Reginald de Grey, justiciar (dommer) av Chester, fikk cantref (et administrativt distrikt) Deffrencloyt (Dyffryn Clwyd, walisisk for Clwyd-dalen), og familien hans administrerte området de neste 226 årene. Landtvisten mellom Reginald Grey, 3. baron Grey de Ruthyn, og Owain Glyndŵr utløste sistnevntes opprør mot kong Henrik IV av England, som utløst 16. september 1400, da Glyndŵr brente Ruthin ned til grunnen, og visstnok bare lot festningen og noen få andre bygninger stå igjen.
John Grey, 2. baron Grey de Wilton, etablerte St. Peters kirke i 1310 på nordsiden av markedsplassen i sentrum av byen, nå St Peter's Square. Bygningen dominerer Ruthins silhuett. Den har et dobbeltskip og kan skryte av to middelalderske utskårne tak. I dag er den kjent for sin musikalske tradisjon. Den har et stort kor av barn og voksne og et Wadsworth-Willis-orgel med fire manualer. Bak kirken kan man se de gamle universitetsbygningene, skolen og sykehuset Christ's Hospital.
Sir Thomas Exmewe, født i Ruthin, var Lord Mayor av City of London i 1517–1518. Faktisk var en annen med tilknytning til Ruthin også borgermester i London, Thomas Myddelton, i 1613.
Klokketårnet på St Peter's Square. I bakgrunnen er puben Myddleton Arms, Castle Hotel, og HSBC bank
Det gamle tinghuset med bindingsverk (bygd i 1401) på torget har restene av en galge som sist ble brukt til å henrette en fransiskanerprest, Charles Meehan, også kjent som Mahoney. Han led skipbrudd på den walisiske kysten på en tid da katolisismen ble likestilt med forræderi i England og Meehan ble således gitt forræderens straff ved å bli hengt, trekket og delt i fire i 1679. Han ble saligkåret av pave Johannes Paul II i 1987 som en av Englands og Wales’ åttifem katolske martyrer.
Under den engelske borgerkrigen overlevde festningen en elleve ukers beleiring, hvoretter det ble revet etter ordre fra parlamentet. Det ble gjenoppbygd på 1800-tallet som et slott og landsted, som nå er omgjort til Ruthin Castle Hotel. Fra 1826 til 1921 var slottet hjemmet til Cornwallis-West-familien, medlemmer av viktoriansk og edvardiansk overklasse.
I sin storhetstid på 1700-tallet som en by som lå fraktruten for fedrift fra Wales til England, var Ruthin kjent for å ha «en pub for hver uke i året». I 2007 var det imidlertid bare elleve puber i byen. Offentlige registre av 23. oktober 1891 viser 31 slike etablissementer som betjente en befolkning på 3186; de fleste har blitt omgjort til boliger eller butikker. Ruthin Union Workhouse ble bygget i 1834.
De første eksemplarene av den walisiske nasjonalsangen, Hen Wlad Fy Nhadau, ble trykket i det som nå er te- og gavebutikken Siop Nain på Well Street.
I 1863 nådde Denbigh, Ruthin og Corwen-jernbanen byen. Den var i Denbigh var forbundet med Vale of Clwyd-jernbanen (senere en del av London and North Western Railway; London, Midland and Scottish Railway og British Rail). Ruten gikk fra Rhyl langs nordkysten gjennom Denbigh og Ruthin til Corwen, før den ble en rute fra Ruabon gjennom Llangollen, Corwen og Bala til Barmouth. Jernbanen og Ruthins jernbanestasjon stengte i 1963 under «Beeching-øksen». Sistnevnte var en større serie rutestenginger og endringer i tjenestene som ble gjort som en del av omstruktureringen av det nasjonaliserte jernbanesystemet i Storbritannia på 1960-tallet. De er oppkalt etter Richard Beeching som var formann i styret til Britsh Rail. Stasjonsområdet er nå okkupert av en stor rundkjøring (Brieg-rundkjøringen) og Ruthin Craft Centre, som åpnet i 1982, men ble gjenoppbygd og gjenåpnet i 2008.
Kultur
Ruthin var vertskap for den nasjonal kulturmønstringen Eisteddfod i 1868 og 1973. Ungdomsorganisasjonen Urdd nasjonale Eisteddfod besøkte Ruthin i 1992 og 2006.
Ruthin Craft Centre, «Håndverkssenteret», hadde ti studioer brukt av håndverkere som kunne observeres mens de jobbet med glassblåsing, keramikkproduksjon, maling, møbelrestaurering og lignende. Det opprinnelige håndverkssenteret ble revet tidlig i 2007, og et nytt håndverkssenter åpnet i juli 2008 i et prosjekt til 4,3 millioner pund, som inneholder seks verksteder for håndverk, større gallerier og et utvidet butikkgalleri for håndverksprodukter, to studioer for besøkende residenter, et utdanningsrom og et turistinformasjonssenter, og en restaurant.
↑Annual Urdd youth festival begins, BBC News. 29. mai 2006. Sitat: «This year the eisteddfod returns to the site of the Bro Glyndwr Eisteddfod of 1992.»
Storbritannia
Wales
.jpg)
