 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Sovjetunionens kommunistiske parti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Land | Sovjetunionen (30. desember 1922–) | ||
| Offisielt navn | Российская коммунистическая партия (большевиков) (КПСС) | ||
| Leder(e) | Josef Stalin, Nikita Khrusjtsjov, Leonid Bresjnev, Jurij Andropov, Konstantin Tsjernenko, Mikhail Gorbatsjov, Vladimir Ivasjko | ||
| Grunnlegger(e) | Vladimir Lenin | ||
| Grunnlagt | 1. mars 1898 | ||
| Nedlagt | 29. august 1991 | ||
| Forgjenger | Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (bolsjevikene) | ||
| Etterfølger | Union of Communist Parties – Communist Party of the Soviet Union, Communist Party of the Soviet Union, kommunistpartiet i den føderative sosialistrepublikken Russland | ||
| Hovedkvarter | Moskva | ||
| Avis | Pravda | ||
| Ungdomsorg. | Komsomol | ||
| Antall medlemmer | 19 468 786 (1988) | ||
| Ideologi | Marxisme-leninisme (1920-årene–) sosialisme antikapitalisme stalinisme (1930-årene–1953) antiamerikanisme antiimperialisme vitenskapelig kommunisme antifascisme sovjetisk patriotisme proletarisk internasjonalisme kommunisme kritikk av liberalisme vitenskapelig sosialisme anasjonalisme internasjonalisme leninisme sekularisme sosialistisk patriotisme Revolusjonær sosialisme | ||
| Politisk posisjon | Venstreekstremisme venstresiden | ||
| Slagord | Proletarer i alle land, foren dere! | ||
| Hymne | Internasjonalen | ||
Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum.
På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin.
SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b).
Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen) mot Kerenskijs regjering (tsarveldet hadde blitt styrtet i februar). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Et mindretall brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti.
Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP); på norsk ble det gjerne kalt Det sovjetiske kommunistpartiet.
Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall.
SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.
