Sa’di

Sa’di
Fødtca. 1210Rediger på Wikidata
Shiraz (Fars, Khwarazmian Empire)
Død9. des. 1292Rediger på Wikidata
Shiraz
BeskjeftigelseLyriker, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedNizamiyya of Baghdad (1195–1226)
GravlagtSaadi Mausoleum

Abū Muṣliḥ bin Abdallāh Shīrāzī , Sheikh Musharrif ud-din Sadi, kjent som Saʿdī (persisk: سعدی) (født 1200/1210?, død 1283/1290?), var en av de største persiske dikterne i middelalderen. Han er ikke bare anerkjent for kvaliteten i det han skriver, men også for dybden i sine sosiale tanker.

Sa'di regnes som en av de største persiske dikterne noensinne. Rosenhagen (persisk: گلستان) og Frukthagen (persisk: بوستان , Bustân) er hovedverk både i den persiske litteraturen og i verdenslitteraturen. Verkene har vært skolebøker i hele det persiske kulturområdet gjennom mer enn 500 år, fra India i øst til Balkan i vest. Og de har stor betydning for forståelse av muslimsk tenkemåte.

Tradisjonelt deles hans livsløp inn i tre deler: tretti år for å tilegne seg kunnskap, blant annet i Nezamiyeskolen i Bagdad. Deretter 30 år på reise i land fra Egypt til India; til sist tretti år for å nedtegne sine tanker og opplevelser.

Frukthagen av Sa'di inngår i Verdensbiblioteket.

««Tekstene hans er usedvanlig rike på bilder, vakre, blomstrende og treffende bilder. Noen er opplagt hans egne, originale, men mye kan se ut til å være fellesgods, faste uttrykk som er tilegnet gjennom lange studier i skaldskap. […]
Sa'di fremstå[r] for meg som en konvensjonell moralist, en pragmatiker, som sagt, en måteholdsmann, en 'middelmann' som ikke er egnet til å provosere eller utfordre noen, ettersom doktrinene så skråksikkert faller innenfor vedtatte normer og konvensjoner, riktignok fremført med suveren eleganse.»

Arne Ruste i innledningen til 2013-utgaven av Frukthagen.

Referanser

  1. 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Sheikh_Mosharref_od-din_Sa'di, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Encyclopædia Iranica, Iranica ID sadi-sirazi[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ The Cambridge History of Iran, side(r) 595, bind 5[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Archive.org, side(r) 6, Internet Archive-ID essaisurlepote00massuoft[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 Encyclopaedia of Islam, side(r) 719, bind 8[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ The Cambridge History of Iran, side(r) 597, bind 5[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Encyclopædia Britannica, en.wikisource.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Archive.org, side(r) 13 ; 37, Internet Archive-ID essaisurlepote00massuoft[Hentet fra Wikidata]

Litteratur