Saft

Råsaft.

Saft er væske som finnes i planter, blant annet i bær og frukt. I videre forstand kan saft også sikte til væsken i andre organismer, og, i overført betydning, om livskraft.

Ordet brukes også om en søt, smakssatt drikk eller et konsentrat som vanligvis fortynnes med vann før det drikkes. I kommersiell sammenheng har saft derfor ofte en snevrere betydning enn den generelle betydningen av ordet.

Etymologi og begrepsbruk

Ordet juice kommer fra engelsk og er registrert i norsk fra 1961. Det har opprinnelse i indoeuropeiske språk og kom til norsk via fransk og engelsk. Saft har en videre betydning og kan også betegne væske fra andre organismer, som i ordet kjøttsaft. Ordet saft er etymologisk beslektet med sjy, sevje og ost. Felles betydning av de forskjellige ordene er «kraften av noe».

Saft, råsaft og juice (jus) er delvis overlappende betegnelser på væske fra frukt, bær og grønnsaker. Bruken av ordene varierer mellom dagligtale og kommersiell sammenheng. Råsaft betegner vanligvis væske som er utvunnet direkte fra råvarene, men kan også brukes snevrere om saft som er konservert uten oppvarming. Jus brukes særlig om fruktsaft som drikkes uten ytterligere fortynning, mens saft også brukes om konsentrerte produkter som skal blandes med vann.

Saft fra frukt og bær

Den væsken som utvinnes direkte fra frukt og bær, omtales gjerne som råsaft. Ugjæret råsaft av noen frukter og bær, slik som druer, epler og pærer, kan omtales som most. Most kommer fra latin og benyttes spesielt om nypresset saft som kan gjæres for å fremstille alkoholholdig drikk.

Safting

Utdypende artikkel: Safting

Fremstilling av saft, eller safting, er utvinning og konservering av råsaft fra frukt, bær og grønnsaker. Uønsket fermentering på grunn av gjærsopp kan forringe saftens smak og holdbarhet. Saft, jus og andre kommersielle produkter som inneholder råsaft er derfor vanligvis pasteurisert. Saft pasteuriseres ved at den varmes opp før den fylles på beholdere i varm tilstand og forsegles.

Saft i butikkhyllene

Utdypende artikkel: Saftdrikk

Saft er et viktig industrielt produkt fremstilt av frukt og bær. I Norge og de øvrige skandinaviske landene brukes betegnelsen både om konsentrert saft som skal blandes med vann, og om den ferdige saftdrikken.

Andre biologiske betydninger

De fleste artene i vortemelkfamilien (Euphorbia) skiller ut melkesaft når de skades.

Hos planter finnes saft både i cellene og i vevet som transporterer vann og næringsstoffer. Saften kan inneholde blant annet sukkerarter, mineraler og organiske forbindelser. Sevje er en type plantesaft som transporteres gjennom plantenes ledningsvev, mens melkesaft, også kalt lateks, finnes i særskilte celler eller kanaler hos enkelte planter.

Noen planter har utviklet evnen til å lagre store mengder vann i blader eller stengler. Dette gjelder særlig sukkulenter, også kalt saftplanter, som er tilpasset tørre vekstforhold.

Betegnelsen saft kan også brukes om væsker som produseres i dyr og mennesker, blant annet i forbindelse med fordøyelsen.

Referanser

  1. 1 2 Sandøy, Helge (2000). Lånte fjører eller bunad?. Oslo: Cappelen akademisk forl. s. 137, 192. ISBN 8202196841.
  2. ↑ ««Saft» I: Bokmålsordboka.». Språkrådet og Universitetet i Bergen. Arkivert fra originalen 21. april 2021. Besøkt 5. februar 2021.
  3. ↑ Schmidt-Nielsen, Sigval (1947). Mat-leksikon. Trondheim: Brun.
  4. ↑ ««Jus» I: Bokmålsordboka.». Språkrådet og Universitetet i Bergen. Arkivert fra originalen 21. april 2021. Besøkt 5. februar 2021.
  5. ↑ ««Most» I: Bokmålsordboka.». Språkrådet og Universitetet i Bergen. Arkivert fra originalen 12. august 2020. Besøkt 4.12.2019.
  6. 1 2 Rognhaugen, Odd Roger (1998). Råstoffer, produksjon og konservering. Oslo: Universitetsforl. s. 124, 171, 183, 239. ISBN 8200419924.
  7. ↑ Ulltveit, Gudrun (1995). Ville bær. Teknologisk forl. s. 117. ISBN 8251204534.
  8. ↑ «Plant Development I: Tissue differentiation and function». Georgia Institute of Technology. Besøkt 10. november 2026.
  9. ↑ Chapter 4: Plant Cells and Tissues (PDF). University of California, Davis. Besøkt 10. november 2026.
  10. ↑ «Desert Plants: Storing and Protecting Water». California State University, Stanislaus. Besøkt 10. november 2026.
  11. ↑ «Fordøyelsen». NDLA. Besøkt 10. november 2026.
Autoritetsdata