Salme 137 er fra salmene i Det gamle testamentet og Den hebraiske bibelen og omhandler jødene i Det babylonske fangenskap. Elvene som omtales i Babylon er Eufrat og Tigris. Salmen er en av de mest oversatte og parafraserte av salmene i bibelen. I King James bibel innledes salmen på engelsk «By the rivers of Babylon, there we sat down, yea, we wept, when we remembered Zion.» Dette var en av meste kjente strofene etter reformasjonen og i engelsk renessanse. Francis Bacon laget en oversettelse. William Shakespeare alluderte til salmen i Richard II (første akt). Teksten reflekterer konkret jødenes sorg over å være i fordrevet og savnet av hjemlandet som de mintes (fortalt i fortid). Mer generelt reflekterer salmen blant annet det å være i eksil eller å en være religiøs minoritet.
Engelske puritanerne, som følte seg forfulgt i England og slo seg ned i New England tidlig på 1600-tallet, brukte salmen i sine messer og salmen var med i den første engelske boken utgitt i Nord-Amerika. Salmen var grunnlag for Frederick Douglass store tale mot slaveriet.
Salmen benyttes i rastafarienes religionsutøvelse på Jamacia. I rastafariversjonen er Babylon bildet på det undertrykkende vestlige samfunnet med dets kapitalisme, mens Zion, det lovede land de skulle vende tilbake til, for rastafariene var i Afrika. "We're leaving Babylon" sang Bob Marley i låten "Exodus" på albumet Exodus.