| Salturt | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Salicornia europaea L. | |||
| Populærnavn | |||
| salturt | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Rekke | Dekkfrøete blomsterplanter | ||
| Klasse | Tofrøbladete blomsterplanter | ||
| Orden | Nellikordenen | ||
| Familie | Amarantfamilien | ||
| Slekt | Salturtslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | havstrender | ||
| Utbredelse: | kysten av Vest-Europa, men se tekst | ||
Salturt (Salicornia europaea) er en ettårig urt i amarantfamilien.
Stenglene er sukkulente, leddete og ofte rødfargete. Bladene er skjellaktige og er sammenvokste om stengelen. Blomstene er tvekjønnede og sitter tre sammen. Sideblomstene er ⅓–⅔ så store som midtblomsten, og vinkelen mellom sideblomstene er større enn 90°. Arten er diploid med 2n = 18 kromosomer. Salturt vokser på mudderflater og strandenger, som regel langt nede i fjæra. I Norge finnes salturt langs hele kysten nord til Finnmark.
Systematikken til salturtslekta (Salicornia) er komplisert. Salicornia europaea er angitt fra mange områder i og utenom Europa, samtidig som mange av artene som er beskrevet fra Europa, sannsynligvis ikke er gyldige. Ifølge Kadereit m.fl. (2012) er S. europaea utbredt fra Sør-Spania, inkludert innlandet på Den iberiske halvøy, til nordlige Skandinavia langs kystene til Atlanterhavet og Østersjøen. Det er også noen få forekomster i det vestlige middelhavsområdet og innlandsområder i østlige Frankrike.