Samantha Power

Samantha Power
Født21. sep. 1970Rediger på Wikidata (56 år)
London
BeskjeftigelseJournalist, diplomat, pedagog, skribent, menneskerettsaktivist, politisk aktivist, universitetslærer, jurist, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • USAs FN-ambassadør (2013–2017) Rediger på Wikidata
Utdannet vedYale College
Lakeside High School
Harvard Law School
Davenport College
Ektefelle(r)Cass Sunstein (2008–)
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA (1993–)
Irland
Utmerkelser
7 oppføringer
Pulitzer-prisen (2003)
J. Anthony Lukas Book Prize (2003)
Time 100 (2004)
Anisfield-Wolf Book Award (2003)
1. klasse av Fyrstinne Olgas orden
Great Immigrants Award (2011)
National Book Critics Circle Award in Nonfiction (2002; for verk: A Problem from Hell)
Samantha Power på Commons

Samantha Jane Power (født 1970) er en irskfødt amerikansk jurist, journalist og diplomat som fra 1. juni 2025 er professor ved Harvard Kennedy School og Harvard Law School. Før hun begynte i politikk under Barack Obama var hun professor ved Harvard og leder av Carr Center for Human Rights Policy der; hun foreleste da om utenrikspolitikk, menneskeretter og ekstremisme.

Bakgrunn

Power sammen med Cass Sunstein (t.v.) og Barack Obama i 2012.

Power ble født 21. september 1970 i London og bodde med familien i Dublin til hun var 9 år gammel, da hun flyttet med moren og hennes nye ektemann til Pittsburgh, USA. Hun strevde med å legge av seg den irske aksenten. Hun tilbragte sommerferiene i Irland. Power tilbragte barneårene i Dublin og flyttet med moren til USA i 1979. Hun ble amerikansk statsborger i 1993.

Hun giftet seg i 2008 med Cass Sunstein (født 1954), juristprofessor og vinner av Holbergprisen i 2018. Sunstein arbeidet for Obama fra 2009 til 2012.

Power tok bachelorgraden ved Yale og studerte juss ved Harvard.

Virke

Sammen med John Kerry og Sergej Lavrov (i midten) i FN-hovedkvarteret, 2015.

Power arbeidet først som journalist og laget reportasjer fra blant annet Bosnia (under krigen der), Øst-Timor, Kosovo og Rwanda. Hun skrev blant annet for Washington Post, The Economist, The Atlantic, The New Republic, New York Review of Books og New Yorker Magazine.

Den unge senatoren Obama ble oppmerksom på Power gjennom hennes bok A Problem from Hell: America and the Age of Genocide (2002). Hun trakk seg som valgkamprådgiver etter å ha omtalt Hillary Clinton som et «monster». I Det hvite hus var hun en sentral rådgiver for Obama innenfor nasjonal sikkerhet med særlig ansvar for Multilateral Affairs (multilateralt samarbeid) og menneskeretter. Hun var medlem av USAs nasjonale sikkerhetsråd fra 2009 til 2013. Hun var en sentral rådgiver for Barack Obama i forbindelse med valgkampen i 2008 og arbeidet i Obamas stab etter at han tok over som president. Under Obama fikk hun etablert en egen avdeling for å forebygge overgrep (atrocities) som skulle oppdage hvor det var massakrer under utvikling. Sammen med Obamas taleskriver skrev hun Obamas tale fremført ved overrekkelsen av Nobels fredspris i 2009. Obama skal invitert henne til samtaler for å bli fortalt «what ideals we have betrayed lately» (hvilke idealer vi har sviktet i det siste).

Med Volodymyr Zelenskyj under besøk i Ukraina, 2-3. oktober 2024

Hun var USAs FN-ambassadør fra 2013 til 2017 (under Barack Obama). Våren 2014 mente hun at russiske styrker var inne i ukrainske Donetsk-området trolig med sikte på å annektere området.

Hun var fra mai 2021 til januar 2025 leder for U.S. Agency for International Development (USAID) under president Joe Biden. Hun var svært kritisk til Donald Trumps kraftige nedtrapping av USAID og mente at autokratiske regimer frydet seg over Trumps inngrep i USAID.

Power har lenge argumentert for humanitære intervensjoner basert på responsibility to protect, særlig for USAs del. Hun mente at USA burde intervenere i borgerkirgen i Syria og det var tautrekking internt i Obama-regjeringen om hva USA burde gjøre i Syria; Obama endte med å ikke intervenere militært. Det var særlig Bashar al-Assad-regimets bruk av sarin som angivelig krysset Obamas røde linje.

Hun ble tildelt Pulitzer-prisen for A Problem from Hell: America and the Age of Genocide (2002) blant annet om Bosnia-krigen og om Raphael Lemkin som hun mente var en oversett (neglected) person i internasjonal rettshistorie. Boken omfatter blant annet en beskrivelse av folkemordet på armenerne og folkemordet i Rwanda. I boken argumenterte hun for at relativt små tiltak fra verden utenfor kan stanse eller begrense omfanget av folkemord.

I 2019 ga hun ut memorarene The Education of an Idealist der hun formidler at hun ble skuffet over at Obama ikke holdt sitt valgkampløfte om å slå fast at massedeportasjonen av osmanske armenere hadde vært folkemord. I 2004 ble hun ført opp på Times liste over de 100 mest innflytelsesrike personer i verden i kategorien «scientists & thinkers». I 2011 ga hun sammen med Derek Chollet ut The Unquiet American om Richard Holbrooke som døde året før; Holbrooke omtales som hennes mentor i diplomati.

Utgivelser (utvalg)

Referanser

  1. ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Samantha-Power, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029612, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ GeneaStar, GeneaStar person-ID powersamant[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ FemBio-Datenbank, oppført som Samantha Jane Power, FemBio-ID 32034, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ apnews.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ www.economist.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ www.pulitzer.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ www.carnegie.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ www.bookcritics.org[Hentet fra Wikidata]
  10. 1 2 3 «Samantha Power: Irish-born woman chosen for UN role». BBC News (på engelsk). 6. juni 2013. Besøkt 28. november 2025.
  11. ↑ «Samantha Power, former USAID administrator and U.S. ambassador to the United Nations, returns to Harvard with a joint faculty appointment at the Kennedy School and the Law School». www.hks.harvard.edu (på engelsk). 16. mai 2025. Besøkt 28. november 2025.
  12. 1 2 3 4 «Samantha Power, U.S. Permanent Representative to the United Nations, New York, NY | USCIS». www.uscis.gov (på engelsk). 15. november 2016. Besøkt 28. november 2025.
  13. 1 2 3 «Samantha Power | Biography, USAID, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 28. juni 2022.
  14. 1 2 3 Massachusetts, Suzanne Lynch in. «Samantha Power: ‘Trump? He’s just a hack, an actor, a performer’». The Irish Times (på engelsk). Besøkt 28. november 2025.
  15. 1 2 «Former U.N. Ambassador Samantha Power Has a Lot of Stories to Tell—and No Problem Talking». Time (på engelsk). 5. september 2019. Besøkt 29. september 2019.
  16. ↑ Hobbelstad, Inger Merete (6. juni 2018). «Kan vi være fri uten å ødelegge for oss selv?». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 29. september 2019. «Det er ikke hver dag forskere får glødende introduksjoner av fordums verdensledere. Men da jurist, Harvard-professor og Holberg-prisvinner Cass Sunstein i går inntok podiet i aulaen i Universitetet i Bergen, for å holde sin Holberg-forelesning, ble han introdusert av Barack Obama, i en snutt innspilt for anledningen.»
  17. ↑ «Samantha Power (Ireland)». Office of International Students & Scholars (på engelsk). 28. januar 2020. Besøkt 28. november 2025.
  18. 1 2 3 Borger, Julian (7. september 2019). «Samantha Power: ‘To fall flat in such a public way and to have no job ... I was a wandering person’». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 28. november 2025.
  19. ↑ «Running with Samantha Power». The Economist. 27. september 2019. ISSN 0013-0613. Besøkt 29. september 2019.
  20. 1 2 3 4 5 «Review | Can an uncompromising activist keep her integrity while working in the White House?». The Washington Post (på engelsk). 5. september 2019. ISSN 0190-8286. Besøkt 29. november 2025.
  21. ↑ School, Harvard Law. «Samantha Power | Harvard Law School» (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. mai 2022. Besøkt 28. juni 2022.
  22. ↑ Lewis, Paul (13. april 2014). «UN ambassador: Ukraine unrest has 'tell-tale signs of Moscow's involvement'». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 29. november 2025.
  23. ↑ «Samantha Power | Biography, USAID, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 28. juni 2022.
  24. ↑ «Samantha Power, former USAID administrator and U.S. ambassador to the United Nations, returns to Harvard with a joint faculty appointment at the Kennedy School and the Law School». www.hks.harvard.edu (på engelsk). 16. mai 2025. Besøkt 28. november 2025.
  25. ↑ Fields, Ashleigh (7. februar 2025). «Autocratic regimes ‘relishing’ USAID gutting: Samantha Power». The Hill (på engelsk). Besøkt 28. november 2025.
  26. ↑ Power, Samantha (6. februar 2025). «Opinion | Killing U.S.A.I.D. Is a Win for Autocrats Everywhere». New York Times (på engelsk). Besøkt 28. november 2025.
  27. ↑ Filkins, Dexter (9. september 2019). «The Moral Logic of Humanitarian Intervention». The New Yorker (på engelsk). ISSN 0028-792X. Besøkt 29. november 2025.
  28. ↑ Power, Samantha (2002). A Problem from Hell": America and the Age of Genocide. Basic Books. ISBN 978-0465061501.
  29. ↑ Swart, Mia (1. september 2018). «Philippe Sands, East West Street: On the Origins of ‘Genocide’ and ‘Crimes Against Humanity’». Journal of International Criminal Justice. 4. 16: 959–961. ISSN 1478-1387. doi:10.1093/jicj/mqy058. Besøkt 27. juni 2022.
  30. ↑ Ratnesar, Romesh (26. april 2004). «The 2004 TIME 100 - TIME». Time (på engelsk). ISSN 0040-781X. Besøkt 29. september 2019.
  31. ↑ Swart, Mia (1. september 2018). «Philippe Sands, East West Street: On the Origins of ‘Genocide’ and ‘Crimes Against Humanity’». Journal of International Criminal Justice. 4. 16: 959–961. ISSN 1478-1387. doi:10.1093/jicj/mqy058. Besøkt 27. juni 2022.
  32. ↑ Power, Samantha (2002). A Problem from Hell": America and the Age of Genocide. Basic Books. ISBN 978-0465061501.
  33. ↑ «Remembering Richard Holbrooke (Published 2011)». New York Times (på engelsk). 30. desember 2011. Besøkt 29. november 2025.
  34. ↑ Gowan, Richard (23. april 2014). «Samantha Power Is Back». POLITICO Magazine (på engelsk). Besøkt 29. november 2025.

Eksterne lenker