Krigen i Ukraina
Under sin første presidentperiode 2017–2021 viste Trump liten interesse for de pågående russiske angrepene mot Ukraina i Donbas.
Rett etter starten på Russlands invasjon av Ukraina 2022 kalte han Russlands president Vladimir Putin «genial».
Under valgkampen for sin andre presidentperiode hevdet Trump gjentatte ganger at han ville greie å få slutt på krigen i løpet av 24 timer etter valgseier eller innsettelse som president. Senere har han hevdet at han bare var «litt sarkastisk».
Trump har kritisert Ukrainas president Volodymyr Zelensky og hevdet, i strid med virkeligheten, at Ukraina hadde startet krigen mellom Russland og Ukraina.
19. februar skrev Trump at Ukrainas president Volodymyr Zelensky var en «diktator» og hevdet at Zenlensky ikke var en legitim leder av Ukraina. Dette var i tråd med russisk propaganda, og et syn som ikke deles av majoriteten i demokratiske land. Men 27. februar 2025 sa Trump at han ikke kunne tenke seg at han hadde omtalt Zelensky som diktator.
På treårsdagen for Russlands oppskalering av invasjonen i Ukraina stemte USA likt med Belarus, Nord-Korea og Russland i FN mot fordømmelse av den russiske invasjonen.
Et møte med Volodymyr Zelenskyj i det hvite hus i februar 2025 endte i en diplomatisk katastrofe da Trump og visepresident JD Vance gjentok russiske argumenter og ydmyket Zelenskyj. Etter møtet skrev Norges statsminister Jonas Gahr Støre at «Det vi så fra Det hvite hus i dag, er alvorlig og nedslående. Ukraina trenger fortsatt USAs støtte, og Ukrainas sikkerhet og fremtid er også viktig for USA og for Europa. President Volodymyr Zelenskyj har sterk støtte i Ukraina, bred støtte i Europa, og han har ledet sitt folk gjennom en svært krevende og brutal tid, under angrep fra Russland. At Trump anklager Zelenskyj for å gamble med tredje verdenskrig, er dypt urimelig og en uttalelse jeg tar avstand fra. Norge står sammen med Ukraina i deres frihetskamp. Vi håper at også Trump-administrasjonen forstår betydningen av en rettferdig og varig fred i Ukraina.» Høyres leder Erna Solberg sa at «det vi så fra USAs to øverste ledere i kveld, holder rett og slett ikke mål» og «Vi kan også velge å reise oss og si ifra. Vi kan stå opp for noen helt grunnleggende verdier og kjempe for det som er rett. Og så må vi starte for alvor med å ruste oss for en fremtid der vi i Norge sammen med Europa, tar mer og større ansvar selv. Vi kan håpe at USA vil være der med oss, men vi kan ikke være naive og ha noen illusjoner om at det er garantert for all fremtid».
Trump gjorde våren 2025 forsøk på å få istand en fredsavtale ved å forhandle med Russland, uten å inkludere Ukraina i forhandlingene. Han argumenterte for krav som sammenfalt med krav fra Russland, som at Russland måtte få overta russiskokkuperte deler av Ukraina pluss endel mer og at de internasjonale sanksjonene mot Russland måtte oppheves.
19. mai 2025 ble Trump beskrevet av Putins pressetalsmann Dmitrij Peskov som «nøytral», i motsetning til europeiske ledere som støttet Ukraina.
5. juni 2025 sammenlignet Trump Russlands invasjon av Ukraina med to unge mennesker som hater hverandre og slåss i en park, hvor ingen av dem ønsker å bli skilt fra hverandre, og de bør få fortsette å slåss en stund til. Zelensky kontret ved å sammenligne Putin med en morder som kommer til parken for å drepe barna.
Trump har sagt at han fortjener å motta Nobels Fredspris for sin innsats i forbindelse med Ukraina.
Meningsmålinger i løpet av våren 2025 viste at et flertall av innbyggerne i USA var motstandere av Trump sin politikk rundt Ukraina.
Handelskrig
Den 1. februar 2025 signerte Trump presidentordrer som med virkning fra 4. februar ville innføre 25 % toll på varer fra Mexico og Canada, med unntak av energi fra Canada der han satte en tollsats på 10 %. Trump brukte tollen som pressmiddel for å stoppe ulovlig immigrasjon og å hindre innførsel av fentanyl. Etter at Trump hadde hatt samtaler med Mexicos president Claudia Sheinbaum og Canadas statsminister Justin Trudeau 3. februar valgte han å utsette innføringen av toll til 4. mars 2025. Tollen ble innført 4. mars 2025. Trump økte fra samme dato tollen på varer fra Kina fra 10 % til 20 %. Kina svarte med å innføre 10 % toll på amerikanske landbruksvarer, og 15 % på noen utvalgte. Canada innførte 25 % på amerikanske varer og Chrystia Freeland, som da ønsket å bli statsminister i Canada sa hun ønsket 100 % toll på Tesla. Børser i hele verden falt som følge av Trumps toll til tross for at den var ventet.
Den 6. mars 2025 utsatte Trump toll på varer fra Canada og Mexico som faller inn under United States–Mexico–Canada Agreement til 2. april 2025 .
Den 12. mars 2025 innførte Trump 25 % toll på stål og aluminium fra hele verden, fra Kina kom den på toppen av 20 % toll på alle varer.
«Liberty day» 2. april 2025
2. april 2025, dagen Trump kalte frigjøringsdagen, innførte USA en «gjensidig» toll på 10 % på alle verdens land, samt en ekstra toll på en lang rekke land som presidentens administrasjon mente hadde toll på amerikanske varer. Lesotho fikk 50 % toll, Kambodsja fikk 49 %, Vietnam, Madagaskar og Laos fikk fra 46 til 48 % toll. Kina fikk 34 %, Taiwan fikk 32 %, EU fikk 20 % og Norge ca. 15 %. Storbritannia fikk bare 10 %. Finansminister Jens Stoltenberg sa om presidentordren: «Det er det mest alvorlige tilbakeslaget for en åpen friverdenshandel vi har sett siden mellomkrigstiden.» EU lovet mottiltak for tollen på stål som kom tidligere, og Ursula von der Leyen sa at EU forberedte flere mottiltak dersom forhandlingene (om tollen) feiler. Kinas handelsminister kalte tollen et brudd på internasjonale handelsregler og unilateral mobbing. Dagen etter falt børsene i hele verden. 4. april valgte Kina å legge 34 % toll på amerikanske varer fra 10. april. Trump satte en frist til 8. april for å fjerne denne tollen. Samme dag økte Trump tollen mot Kina til 84 % og til 104 % på utvalgte varer.
Tollen ble beregnet fra formelen:
I formelen er ∆τ tollen, x eksport til USA, m er import, ε er elastisiteten av import i forhold til importpris og φ er hvordan valuttakursen endrer seg som følge av toll.
.jpg)
