Kollektivfelt

Kollektivfelt i Mannheim, Tyskland.
Bussfelt i Tokyo, Japan.

Kollektivfelt er et eget kjørefelt på en vei som er reservert for kollektivtransport for å sikre framkommeligheten til blant annet buss og sporvei.

Bruk av kollektivfelt

Hovedregelen i Norge er at busser og drosjer kan kjøre i kollektivfeltene. I tillegg kan elektrisk eller hydrogendrevne motorvogner, tohjuls motorsykkel uten sidevogn, tohjuls moped, sykkel og uniformert utrykningskjøretøy benytte slike felt i Norge. De fleste kollektivfelt er derfor skiltet kollektivfelt for buss og drosje, men noen er skiltet kollektivfelt for buss og her har ikke fossile-drosjer adgang til å benytte feltet. De øvrige kjøretøyene kan imidlertid benytte også kollektivfelt for buss. Enkelte kollektivfelt er rene bussfelt der ingen andre kjøretøy enn busser har adgang. I slike felt kan det være lagt inn en bussluse for å hindre at annen trafikk benytter kjørefeltet. Enkelte steder er det etablert sambruksfelt. Slike felt kan benyttes av alle kjøretøy som kan benytte kollektivfelt for buss og drosje, i tillegg har fossil-motorvogn lov å kjøre i slike felt så lenge de oppfyller minimumskravet på antall personer i kjøretøyet som er angitt på skiltet.

I Norge ble det fra 1. januar 2009 ikke lenger tillat for minibusser (buss med inntil 16 passasjerplasser i tillegg til sjåfør) å kjøre i kollektivfelt. Unntak gjelder for minibusser i løyvepliktig yrkestransport og for minibusser som frakter minst sju personer i tillegg til sjåføren som fortsatt kan bruke kollektivfeltene. I tillegg fikk heller ikke tre- og firehjuls motorsykkel/moped lengre lov til å benytte kollektivfelt. Tiltaket ble gjennomført for å sikre at kollektivtransporten prioriteres. Fra 2008 til 2024 var det lov for elbil å kjøre i kollektivfeltene i Oslo og Akershus.

I Norge er det generelt lov med sykling i kollektivfelt, hvilket sikrer god fremkommelighet for sykler. I 2020 dømte høyesterett et tilfelle av sykling i kollektivfelt som ulovlig. Dommen sier ikke at sykling i kollektivfelt i seg selv er ulovlig, men la vekt på at det ifølge lovverket må gjøres på en måte som tar hensyn til trafikken.

Trafikklys

Kollektivfelt har egne trafikklys. I Norge består disse av hvite signaler, der «S» betyr stopp, «–» representerer fargen gult på et vanlig trafikklys og «|» eller en pil mot høyre eller venstre representerer fargen grønn.

Skiltgalleri

Se også

Referanser

  1. 1 2 3 «Kollektivfelt». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 3. juni 2013. Besøkt 29. juni 2013.
  2. ↑ Frå 1. januar 2009: Betre plass for buss og drosje i kollektivfelt Samferdselsdepartementet, 8. februar 2008
  3. ↑ Samferdselsdepartementet (29. februar 2008). «FOR 1986-03-21 nr 747: Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler).». Lovdata. s. § 5 nr. 2. Besøkt 9. september 2008. «Kjøring i kollektivfelt og sambruksfelt er bare tillatt som angitt på offentlig trafikkskilt. Likevel kan elektrisk eller hydrogendrevet motorvogn, (...) eller uniformert utrykningskjøretøy nytte slike felt.»
  4. ↑ Uleberg, Ingrid (14. november 2024). «Forslag om å la elbilene bruke kollektivfeltet blir stemt ned på Stortinget». NRK.
  5. ↑ «Trafikkregler for syklister». Statens vegvesen. 23. desember 2021. Besøkt 19. mai 2024.
  6. ↑ Rett24. «Sykling i kollektivfelt – etter Grøneng-dommen». Rett24 (på norsk). Besøkt 19. mai 2024.
  7. ↑ «Sykling i kollektivfelt - en brukbar løsning?». Transportøkonomisk institutt (på norsk). 4. desember 2012. Besøkt 19. mai 2024.
  8. ↑ Didriksen, Nina (4. september 2020). «Ble dømt for å ha syklet i kollektivfeltet – Høyesterett forkastet anken». NRK. Besøkt 19. mai 2024.
  9. ↑ «Sykling i kollektivfelt på Mosseveien var brudd på veitrafikkloven».
  10. ↑ Rogstad, Elise Vevang (4. september 2020). «Høyesterett med dom om sykling i kollektivfelt». Hjort. Besøkt 19. mai 2024.

Eksterne lenker