Samtalelag

Sosiale og økonomiske endringer

Endringene som skjedde på Bygde-Norge på siste halvdel av 1800-tallet er av historikere kalt det store hamskiftet. Urbanisering og produktivitetsøkning i landbruket skapte en mer spesialisert arbeidsdeling og markedsorientert økonomi. Standssamfunnet ble gradvist oppløst og nye samværsformer og kulturformer oppstod. Leseferdigheten blant folk flest ble forbedret, det ble etablert folkebiblioteker og stadig flere aviser ble gitt ut. Dette gjorde at samtidens store spørsmål kom nærere, og folkelige bevegelser utfordret embetsmannsstaten og datidens autoritetspersoner.

Sjønstå samtalelag som eksempel

Sjønstå i Fauske kommune i Nordland var en bygd som vokste frem på 1880-tallet som et resultat av etablering av omlastingsterminal for Sulitjelmabanen. Her ble Sjønstå samtelelag stiftet den 12. oktober 1902. Den første formann var lærer og senere Venstre-politiker Anton Djupvik. Laget hadde 10 formålsparagrafer og de to første paragrafene var som følgende:

§1 - Lagets formål er ved samtale, diskusjon, smaa foredrag o.l. at paa bedste maate opdrage, belære og oplyse hverandre med de midler og evner, der står til raadighet.

§2 - Paa mødene kan alslags temaer behandles, som holdes inden anstændighetens grænse. Samtidig bør underholdningen ledes i saadan retning, at alle kan være interesserte.

Til det første møte hadde Djupvik valgt temaet: «Ungdomsfornøielser». Etter åpningsinnlegget fulgte debatt som ble protokollført. Andre temaer som ble debattert var: «Skjønnhets-sans», «Hvorledes vil du feire julen?», «Unnselighet», «Hvordan kan vi i «arbeiderklassen» nå opp til en stærkere stilling i samfundet?», «Høflighet» og «Hva bør tilraades i giftespørgsmaal ved valg av ægteviede?».