Sarah Mullally

Sarah Mullally
FødtSarah Elisabeth Bowser
26. mars 1962Rediger på Wikidata (64 år)
Woking
BeskjeftigelseSykepleier (1984–), teolog, Anglican bishop, erkebiskop Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Det kongelige råd (2018–)
  • medlem av Overhuset (Lords Spiritual, 2018–)
  • Chief Nursing Officer for England (1999–2004)
  • Bishop of Crediton (2015–2018)
  • biskop av London (2018–2026)
  • erkebiskop av Canterbury (2026–) Rediger på Wikidata
Utdannet ved
7 oppføringer
London South Bank University (akademisk grad: Bachelor of Science)
St Augustine's College of Theology
Heythrop College
The Winston Churchill School A Specialist Sports College
Woking College
Florence Nightingale Faculty of Nursing and Midwifery
London South Bank University (akademisk grad: Master of Science)
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserKommandørdame av Order of the British Empire (2005)
Order of the British Empire
Signatur
Sarah Mullallys signatur

Sarah Elisabeth Mullally (født 1962) er en britisk prest og tidligere sykepleier som er erkebiskop av Canterbury og Den engelske kirkens leder og Den anglikanske kirkens seremonielle leder. Hun ble i oktober 2025 valgt til å overta som erkebiskop av Canterbury. Hun er den første kvinne i embetet. Kong Charles godkjente utnevnelsen. Mullally ble kristen 16 år gammel. Hun arbeidet som sykepleier med kreft som spesialeområde før hun ble prest 40 år gammel. Den engelske kirke godtok kvinnelige prester i 1994.

Mullally overtok embetet som erkebiskop ved en seremoni (engelsk: enthronement) 25. mars 2026. William, prins av Wales, var til stede som representant for monarken. Keir Starmer, Speaker i House of Lords og Speaker of the House of Commons Lindsay Hoyle var også tilstede. Blant de øvrige 2000 tilstedeværende i Canterbury Cathedral var også 100 representanter for anglikanske kirkesamfunn over hele verden og 150 representanter for den romersk katolske kirke, den ortodokse kirke og den koptiske ortodokse kirke, samt sykepleiere fra sykehus og institusjoner i Canterbury.

Mullally var allerede biskop i Den engelske kirke. Erkebiskopen er også åndelig leder for den anglikanske kirke med rundt 100 millioner medlemmer. Hun er den 106. i rekken av erkebiskoper. I sin tale fremhevet hun skaden som var skapt ved handlinger og unnlatelser blant kirkens medarbeidere. Hennes forgjenger, Justin Welby, gikk av etter kritikk for å ha unnlate å følge opp misbruk av barn av på en kristen sommerleir.

Referanser

  1. 1 2 3 4 5 6 Who's Who, Who's Who UK-ID U41740[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ UK Parliament ID L8GZaOFk[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ «Sarah Mullally | The Archbishop of Canterbury»[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ NRK (28. januar 2026). «Sarah Mullally er den første kvinnelige erkebiskopen av Canterbury». NRK. Besøkt 16. februar 2026.
  5. ↑ Sherwood, Harriet (10. februar 2026). «New archbishop of Canterbury vows to build trust in how church tackles abuse». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 16. februar 2026.
  6. 1 2 «First female Archbishop of Canterbury Dame Sarah Mullally installed». www.bbc.com (på engelsk). 25. mars 2026. Besøkt 25. mars 2026.
  7. 1 2 «Former cancer nurse Sarah Mullally to be enthroned as first woman to lead Church of England». France 24 (på engelsk). 25. mars 2026. Besøkt 25. mars 2026.
  8. 1 2 Sherwood, Harriet (25. mars 2026). «New archbishop of Canterbury acknowledges abuse of ‘victims and survivors’ in first sermon». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 25. mars 2026. «We must not overlook or minimise the pain experienced by those who have been harmed through the actions, inactions and failures of those in our own Christian churches and communities.»
  9. ↑ NTB-AFP (3. oktober 2025). «Erkebiskopen av Canterbury er for første gang en kvinne». adressa.no. Besøkt 25. mars 2026.
  10. ↑ «In Pictures: History is made as first female Archbishop of Canterbury enthroned». The Independent (på engelsk). 25. mars 2026. Besøkt 25. mars 2026.
  11. ↑ Sinmaz, Emine; Sherwood, Harriet; Weale, Sally (12. november 2024). «Justin Welby to quit as archbishop of Canterbury over handling of abuse scandal». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 25. mars 2026.
  12. ↑ Sherwood, Harriet (7. november 2024). «C of E covered up attacks by serial abuser John Smyth, review finds». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 25. mars 2026.

Eksterne lenker