Sargon av Akkad

Sargon av Akkad
Født		24. århundre f.Kr. Azupiranu
Død		23. århundre f.Kr. Det akkadiske rike
Beskjeftigelse		Suveren (2334 (etter den julianske kalenderen) f.Kr. – 2279 (etter den julianske kalenderen) f.Kr.), munnskjenk
Ektefelle(r)		Tashlultum
Far		La'ibum
Mor		Enítum
Barn		Rimush Manishtushu Enheduanna Shu-Enlil Ilaba'is-takal
Sargon av Akkad på Commons

Sargon (2334-2279 f.Kr.) av Akkad grunnla det akkadiske rike i oldtidens Mesopotamia, verdens første flernasjonale rike som vi vet om, der han forente ulike kongedømmer i området under sitt sentralstyre. Navnet hans var egentlig Shar-Gani-Sharri, Sarru-Kan eller Sharru-kin (= «Sann konge», dvs. «Konge etter loven») og var semittisk, ikke sumerisk - og han tok det selv etter å ha kommet på tronen. I dag er han vel så kjent for å ha vært faren til prestinnen Enheduanna, verdens første navngitte forfatter.

Et liv blant legender

Sargon var ukjent i den moderne verden helt til 1870, da Henry Rawlinson utga the Legend of Sargon som han hadde funnet under utgravningen av Ashurbanipals bibliotek i Nineve i 1867. Legenden forteller:

Min mor var en bytting, min far kjente jeg ikke,

min fars bror elsket åsene,

mitt hjem var i høylandet der urtene gror.

Min mor unnfanget meg i skjul, hun fødte meg i dølgsmål.

Hun la meg i en kurv av siv,

hun forseglet lokket med tjære.

Hun satte meg ut i elven, men den oversvømmet meg ikke,

vannet bar meg til Akki, vannbæreren.

Han tok meg opp da han dyppet krukken sin i elven,

han tok meg til seg som sin sønn, han oppfostret meg,

han gjorde meg til sin gartner.

Han ble sagt å være født utenfor ekteskap av en prestinne oppe i fjellene. Når hun beskrives som en «bytting», menes det enten at hans mor var tempelprestinne hos Inanna (der presteskapet var kjent for å være tvekjønnet). Som i den senere historien om Moses ble han satt ut i en liten kurv på vannet, men funnet av vannbæreren Akki som tok ham til seg. Akki var også gartner hos kong Ur-Zababa i Kish, og med tiden ble fostersønnen forfremmet til kongens munnskjenk. Men da han angivelig vakte kongens mishag, ble han sendt til kong Lugalzagesi i Uruk.

Mer trolig er det at Sargon fikk kong Ur-Zababa drept, tok makten i Kish og utvidet sitt område derfra. Et sagn om hans tidlige liv hevder at han i en drøm fremdeles var i Ur-Zababas tjeneste, da han i drømmen så gudinnen Inanna drepe Ur-Zababa som et uttrykk gudenes angivelig misnøye med denne regenten. Lugalzagesi var i forbund med Ur-Zababa og leder for en allianse av 50 ensis (guvernører), men Sargon nedkjempet også ham.

Lugalzagezi hadde nedkjempet bystatene i Sumer og deretter forent dem til et rike, som Sargon lyktes i å overta. Nå håpet bystatene å gjenvinne sin uavhengighet, så Sargon måtte trolig gjenerobre dem, men ingenting tyder på at han fikk ettermæle som spesielt streng, eller at sumererne mislikte ham for å være semitt. Sargon ble den første semittiskspråklige storkongen, selv om flere tidligere konger på den sumeriske kongelisten har semittiske navn.

I minst 1.500 år etter sin død mintes Sargon som en beskytter for alle etterfølgende keiserdømmer i Mesopotamia. Likevel er hans opprinnelse hentet fra sagnenes verden, og hans opprinnelige navn ukjent. Mangelen på samtidige kilder skyldes at hovedstaden i Akkad aldri er blitt funnet. Den ble rasert mot slutten av dynastiet Sargon grunnla.

Sargons dronning het Tashlultum. Deres datter var Enheduanna var prestinne for måneguden Nanna eller Sin. Sargon ble etterfulgt på tronen av sønnen Rimush, deretter av en annen sønn, Manishtushu.

Referanser