Satyrini
Satyrini
Nomenklatur
SatyriniBoisduval , 1836
Populærnavn
Ringvinger, ringsommerfugler, gressommerfugler Hører til
ringvinger , flikvinger , dagsommerfugler , storsommerfugler , Apoditrysia , Ditrysia , sommerfugler , insekter
Økologi
Antall arter
over 1500, 20 arter i Norge
Habitat
terrestrisk
Utbredelse
alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
Inndelt i
Klipperingvinge , Lasiommata maera
Satyrini er en gruppe av sommerfugler som hører til underfamilien ringvinger (Satyrinae ) i den store familien flikvinger (Nymphalidae ). Satyrini omfatter de fleste av underfamiliens medlemmer inkludert alle som forekommer i Europa. 20 av artene finnes i Norge.
Kystringvinge (Hipparchia semele )
Utseende
Små til middelsstore, vanligvis brune eller brungule sommerfugler. Et unntak er sjakkbrettsommerfuglene (Melanargiina) som er farget i svart og hvitt.
Vingene er store og brede. De fleste har øyeflekker på forvingen nær spissen, ofte også langs kanten av bakvingene. Disse er ofte omgitt av oransje felt.
Larvene er slanke, nakne, grønne eller brune.
Levevis
Larvene lever for det meste på gress. Satyrini er ikke spesielt raske eller utholdende flygere, og det fleste artene er temmelig stedbundne. De fleste besøker sjelden blomster, og mange holder seg helst på litt skyggefulle steder.
Systematisk inndeling / norske arter
Treliste
Ordenen sommerfugler , Lepidoptera Linnaeus , 1758
Gruppen Glossata
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Gruppen Apoditrysia
Gruppen storsommerfugler , Macrolepidoptera
Gruppen dagsommerfugler , Rhopalocera
Overfamilien egentlige dagsommerfugler , Papilionoidea
Familien flikvinger , Nymphalidae
Underfamilien ringvinger , Satyrinae
Satyrini – alle europeiske arter hører til her.
Eritina
Euptychiina
Ragadiina
Coenonymphina – små, ofte gulaktige arter
Myrringvinge , Coenonympha tullia (Müller, 1764 ) – på myr, indre strøk i Sør-Norge
Perleringvinge , Coenonympha arcania (Linnaeus , 1761 ) – bare kjent fra Østfold og Akershus i Norge
Heroringvinge , Coenonympha hero (Linnaeus , 1761 ) – sjelden og fredet, Østlandet
Engringvinge , Coenonympha pamphilus (Linnaeus , 1758 ) – meget vanlig nord til Sør-Trøndelag
Parargina – med forholdsvis smale vinger, bedre flygere enn de fleste andre ringvinger
Skogringvinge , Pararge aegeria (Linnaeus , 1758 ) – i skog, spredt til Sør-Trøndelag
Klipperingvinge , Lasiommata maera (Linnaeus , 1758 ) – til Nordland
Sørringvinge , Lasiommata megera (Linnaeus , 1767 ) – Østlandet og Sørlandet, sjelden og truet
Bergringvinge , Lasiommata petropolitana (Fabricius , 1787 ) – over hele landet, men få funn i Nord-Norge
Mycalesina
Lethina
Maniolina – middelsstore, brune, hunnene ofte med gule felter på forvingene
Sjakkbrettsommerfugler , Melanargiina – ikke i Norge, én art i Norden:
Melanargia galathea (Linnaeus , 1758 ) – finnes i Danmark og Finland
Pronophilina
Satyrina – med forholdsvis smale vinger
Svabergringvinge , Hipparchia alcyone (Denis & Schiffermüller, 1775 ) – en isolert forekomst i indre Telemark og Agder
Kystringvinge , Hipparchia semele (Linnaeus , 1758 ) – langs kysten til Sogn og Fjordane
Nornens ringvinge , Oeneis norna (Thunberg , 1791 ) – indre Østlandet og fra Trøndelag nordover
Tundraringvinge , Oeneis bore (Schneider, 1792 ) – bare i Finnmark i Norge
Juttas ringvinge , Oeneis jutta (Hübner, 1806 ) – Østlandet og Trøndelag
Ypthimina
Erebiina – brune med markerte øyeflekker. Tallrike arter i Europas fjellområder.
Fløyelsringvinge (skogdjevel),Erebia ligea (Linnaeus , 1758 ) – i skog over hele landet
Emblas ringvinge , Erebia embla (Thunberg, 1791 )
Disas ringvinge , Erebia disa (Thunberg, 1791 ) – fra Nord-Trøndelag og nordover
Polarringvinge , Erebia polaris Staudinger, 1871 – bare i Finnmark i Norge
Fjellringvinge , Erebia pandrose (Borkhausen, 1788 ) – i høyfjellet over hele Norge. Den dagsommerfuglen som går høyest opp.
Slekten Hyponephele – usikker plassering
Slekten Cercyonis – usikker plassering