Schutzpolizei

Schutzpolizist foran rådhuset i Hamburg

Schutzpolizei, forkortet Schupo eller SchuPo, er en avdeling av Landespolizei, som er det statlige politiet i tyske delstater. Schutzpolizei betyr bokstavelig «beskyttelsespoliti», men er best oversatt med benevnelsen uniformert politi.

I tillegg har man etterforskere, som er uten uniform. Disse to delene av tysk politi har ulike utdanninger. Det er også forskjeller på utanningene fra delstat til delstat.

Historisk utvikling

På 1800-tallet hadde de tyske provinser generelt kommunale politistyrker i store byer, gendarmer tildelt byer, kommuner og distrikter, som ble ansett som militært personell frem til 1919, og dessuten statspolitiet. I 1820 ble stillingstittelen «Kriminalkommissar» (kriminalkommissær) innført i Berlin; det organisatoriske skillet mellom Schutzpolizei (beskyttelsespoliti) og Kriminalpolizei (kriminalpoliti) skjedde først i kongedømmet Preussen i 1872, og ble senere tatt i bruk av andre deler av keiserdømmet Tyskland. For eksempel ble det lokale gendarmerikompaniet i München omdannet til et Schutzmannschaft (beskyttelsesmannskap) i 1898 og plassert under Statens politidirektorat som et «sivilt institutt». Begrepet Schutzmannschaft (beskyttelsesmannskap) ble vanlig for de lavere gradene av det uniformerte politi i byer, og ble gitt ansvar for offentlig sikkerhet.

I Preussen ble politiet omorganisert etter første verdenskrig av den administrative advokat og senere statssekretær Wilhelm Abegg. Offiserene i det prøyssiske Schutzpolizei (beskyttelsespolitiet), under ledelse av den mangeårige prøyssiske innenriksminister Carl Severing, ble ansett som en «republikansk beskyttelsesstyrke».

Etter at nazistene tok makten i 1933, ble det almene Polizei delt i Sicherheitspolizei (SiPo) under Reinhard Heydrich og Ordnungspolizei (ordenspoliti) under politigeneral Kurt Daluege, som var ansvarlig for å opprettholde offentlig sikkerhet og orden. OrPo ble på sin side delt inn i Schutzpolizei (SchuPo), Gemeindepolizei (kommunalpoliti) og Gendarmerie og senere også brannvesenet som et Feuerlöschpolizei (brannslokkingspoliti).

Etter andre verdenskrig ble politiet i Vest-Tyskland et delstatsanliggende. Delstatenes Schutzpolizei (beskyttelsespoliti) påtok seg primært generelle oppgaver med å opprettholde offentlig sikkerhet og orden, generell rettshåndhevelse og trafikkovervåking. I DDR, fra 1948 til 1990, hadde Det tyske folkepolitiet (Deutsche Volkspolizei) blant annet beskyttelsespolitioppgaver

Frem til 1900-tallet ble offiserer i Schutzmannschaft (beskyttelsesmannskapet) omtalt som «Schutzmann» (beskyttelsespoliti), og fra 1920-tallet til 1950-tallet ble de også ofte omtalt som «Schupo». I Sveits og Østerrike var og er begrepet «Schutzpolizei» (beskyttelsespoliti) vanligvis ikke brukt; i likhet med «Schutzpolizei» (beskyttelsespoliti) brukes begrepet «Sicherheitspolizei» (sikkerhetspoliti) der (i Sveits brukes det om de kantonale og kommunale politistyrkene; i Østerrike brukes det om sikkerhetsadministrasjonen).

Referanser

  1. ↑ vgl. Artikel Schutzmannschaft und Polizei in Brockhaus’ Konversationslexikon, F. A. Brockhaus in Leipzig, Berlin und Wien, 14. Auflage, 1894–1896.
  2. ↑ Peter Leßmann-Faust: Die preußische Schutzpolizei in der Weimarer Republik - Streifendienst und Straßenkampf. Verlag für Polizeiwissenschaft, 2012. ISBN 3-86676-196-1.
  3. ↑ Heiner Lichtenstein: Himmlers grüne Helfer. Die Schutz- und Ordnungspolizei im „Dritten Reich“. Bund-Verlag, Köln 1990, ISBN 3-7663-2100-5.
  4. ↑ Thomas Lindenberger: Volkspolizei. Herrschaftspraxis und öffentliche Ordnung im SED-Staat 1952–1968 (Zeithistorische Studien; Bd. 23). Böhlau, Weimar 2003, ISBN 3-412-02003-6 (zugl. Habilitationsschrift, Universität Potsdam 2002).