Sciara

Sciara
Nomenklatur
Sciara
Meigen, 1803
Synonymi
Lycoria Meigen, 1800 (underkjent av ICZN), Molobrus Latreille, 1805, Nowickia Kjellander, 1943, Semisciara Kjellander, 1943
Populærnavn
sørgemygg,
hærmygg
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
UnderordenMygg
FamilieSørgemygg
Økologi
Antall arter ca. 700
Habitat larvene lever i jord og dødt plantemateriale
Utbredelse hele verden
Inndelt i

Sciara er en slekt av middelsstore, mørkfargede mygg som er meget vanlige i fuktige skogsmiljøer. Larvene lever av sopp. Hos noen arter kan larvene vandre i svære flokker, derav navnet hærmygg.

Utseende

Artene i denne slekten er forholdsvis store (til sørgemygg å være), svarte mygg med mørke vinger. Bakkroppen er gjerne gul.


Levevis

De fleste artene har larver som lever av sopp, men det finnes også noen som spiser plantemateriale. Noen små arter er vanlig å finne i blomsterpotter, der de trolig spiser sopphyfer. De synes ikke å gjøre noen skade på plantene. Noen arter kan gjøre skade i sjampinjong-dyrking. De fleste sørgemygg er skogsinsekter, og finnes vanligvis på skyggefulle og fuktige steder. Larvene lever gjerne i tette klynger, og kan av og til begynne å vandre en masse, de har derfor blitt kalt hærmygg. Larvene kan bevege seg i tog (hærormer) som kan bli 2-10 meter lange. Man vet ikke hvorfor de gjør dette. Her i landet er det gjerne Sciara hemerobioides som opptrer slik.

Fossile arter

Sørgemygg er gjennomgående små og spinkelt bygde, og blir dermed sjelden godt bevarte som avtrykksfossiler. Imidlertid kan de være meget tallrike i rav, spesielt i baltisk rav fra eocen-tiden. Familien er kjent (men ingen arter navngitt) fra rav fra Kritt-tiden, men de aller fleste, navngitte fossile artene stammer fra tertiær.




.

Systematisk inndeling

Sciara analis, hunn





Det har vist seg vanskelig å gruppere de mange slektene i denne familien i slektsgrupper, det finnes per i dag ikke noen alment anerkjent klassifikasjon av dem.

Treliste

Liste over artene (trolig ikke komplett)




Referanser

  1. ↑ Hansen, L.O. & Granrud, M. (2011). «Hærorm i Gudbrandsdalen». Insekt-nytt. 36 (1): 45-48. Besøkt 10. juni 2015.

Kilder


Eksterne lenker

Autoritetsdata