Sciarosomidae

Sciarosomidae
Nomenklatur
Sciarosomidae
Hippa & Vilkamaa, 2005
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
UnderordenBibionomorpha
OverfamilieSciaroidea
Økologi
Antall arter 1
Habitat skog
Utbredelse Europa
Inndelt i

Sciarosomidae er en liten familiegruppe av mygg.

Utseende

En liten (ca. 4 millimeter), spinkel, rødbrun mygg. Arten ligner overflatisk på artene i familien sørgemygg (Sciaridae), men skiller seg fra disse blant annet ved at fasettøynene er helt adskilte, ikke forbundet med en "bro". Hodet er rundet med nokså store, men adskilte, fasettøyne, antennene er nokså lange og tynne og består av 16 ledd. Brystet (thorax) er høyt hvelvet og fint hårete, bakkroppen sylindrisk (i alle fall hos hannene). Beina er brungule, som vanlig hos Sciaroidea er hoftene (coxae) forlenget, sporene på leggene er forholdsvis små. Vingene er nokså smale, glassklare med spredte, fine hår (microtrichia). De to fremste, lange årene (R1 og R4+5) er forbundet med en loddrett tverråre noe innenfor midten av vingen. Årene i vingens bakre del er svakt utviklet.

Levevis

Arten lever i nordlige og høyereliggende skoger, ellers er ingenting kjent med sikkerhet om biologien, men det er sannsynlig at den er knyttet til sopp som de fleste andre Sciaroidea.

Utbredelse

Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa.

Systematisk inndeling


Treliste

Referanser

  1. ↑ Hippa, H. & Vilkamaa, P. (2005): The genus Sciarotricha gen. n. (Sciaridae) and the phylogeny of recent and fossil Sciaroidea (Diptera). Insect systematics and evolution 36: 121–143.
  2. ↑ Heller, K. & Doczkal, D. (2026): Checkliste der Scheintrauermücken Deutschlands (Diptera: Sciarosomidae). Catalogus dipterorum Germaniae 52: 1-5.
  3. ↑ Chandler, P. J. (2002): Heterotricha Loew and allied genera (Diptera: Sciaroidea): Offshoots of the stem group of Mycetophilidae and/or Sciaridae? Annales de la Societe Entomologique de France 38: 101–144.
  4. ↑ Strobl, G. (1898): Die Dipteren von Steiermark. IV. Theil. Nachträge. Mittheilungen des naturwissenschaftlichen Vereines für Steiermark 34(1897): 277–297.

Eksterne lenker