Selsnepe

Selsnepe
Selsnepe, fra Koehler's Medicinal-Plants,1887
Nomenklatur
Cicuta virosa
L., 1753
Populærnavn
selsnepe,
sprengrot
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenSkjermplanteordenen
FamilieSkjermplantefamilien
SlektSelsnepeslekta
Økologi
Habitat: våte enger og myrer
Utbredelse: Eurasia

Selsnepe (Cicuta virosa) er en plante i skjermplantefamilien.

Planten er flerårig og blir 50–120 cm høy. Den blomstrer i juli–august med hvite eller lyse rosa blomster som sitter sammen i skjermform. Jordstengelen er innhul og tverrdelt med en serie luftfylte kamre.

Man kan finne blomsten i våtområder som vannkanter, våte enger og myrer. Selsnepe vokser naturlig i nordlige og sentrale deler av Europa, nord i Asia og nordvest i Nord-Amerika.

Som stedsnavn i Norge forekommer den i Selsmyrene (nord for Otta i Gudbrandsdalen), der den tidligere vokste i store mengder.

Giftighet

Alle arter i slekten inneholder det svært giftige stoffet cicutoksin, et umettet alifatisk alkohol som finnes i alle deler av planten, men i høyest konsentrasjon i rotstokken. Giftstoffet virker på sentralnervesystemet ved å blokkere GABA-reseptorer, noe som fører til ukontrollert aktivering av nerveceller og kan utløse kraftige kramper.

Forgiftning inntrer vanligvis raskt, ofte innen 15 minutter og som regel innen én time etter inntak. Symptomer omfatter blant annet kvalme, oppkast, magesmerter og generaliserte kramper, og alvorlige forgiftninger kan føre til respirasjonssvikt, hjerterytmeforstyrrelser og død. Selv små mengder, særlig av rotstokken, kan være dødelige. Det finnes ingen spesifikk motgift, og behandlingen er hovedsakelig støttende med kontroll av kramper og sikring av luftveiene.

Referanser

  1. ↑ Gudbrandsdalen. Oslo: Gyldendal. 1974. ISBN 8205062846.
  2. 1 2 3 4 «Poisoning due to water hemlock». Clinical Toxicology. 47 (4): 270–278. April 2009. PMID 19514873. doi:10.1080/15563650902904332.
  3. ↑ «Exploring the structural basis of neurotoxicity in C(17)-polyacetylenes isolated from water hemlock». Journal of Medicinal Chemistry. 43 (23): 4508–4515. November 2000. PMID 11087575. doi:10.1021/jm000185k.
  4. 1 2 «Selsnepe er en svært giftig plante». Helsenorge. Besøkt 4. august 2026.

Eksterne lenker