
Sen devon-utryddelsen var en serie med masseutryddelser som fant sted mot slutten av devonperioden, for omtrent 372–359 millioner år siden. Den regnes som en av jordklodens fem store masseutryddelser og rammet særlig livet i havet.
Utryddelsen besto av flere episoder, hvor Kellwasser-hendelsen (første fase av sen devon-utryddelsen, nær grensen mellom epokene frasnien (382,7–372,2 Mya) og famennien (372,2–358,9 Mya)) og Hangenberg-hendelsen (siste fase av sen devon-utryddelsen, ca. 359 Mya) var de viktigste. Til sammen førte disse til omfattende tap av biologisk mangfold og store endringer i marine økosystemer.
Blant de hardest rammede gruppene var revbyggende koraller og stromatoporoider (Stromatoporoidea – en gruppe utdødde, kalkdannende svamplignende organismer som var viktige revbyggere i paleozoikum), samt mange trilobitter, armfotinger og andre marine virvelløse dyr. Flere grupper av pansrede fisker gikk også tilbake eller døde ut.
Årsaken til utryddelsen er ikke endelig avklart, men forskere mener at utbredt oksygenmangel i havene, klimaendringer, havnivåsvingninger og vulkansk aktivitet kan ha spilt viktige roller. Også utviklingen av de første store skogene på land kan ha bidratt ved å endre karbon- og næringsstoffkretsløpene.
Sen devon-utryddelsen markerte slutten på en periode med enorme revsystemer og bidro til å forme utviklingen av livet i karbonperioden som fulgte.