Sensorisk deprivasjon

Sensorisk deprivasjon er når noen får et redusert sanseintrykk. Ved sensorisk deprivasjon blir sanseintrykkene som syn, hørsel, smak og lukt fjernet. Både bind for øynene, øreklokker, hette over hodet og masker kan dempe sansene, og er en av flere torturmetoder som har blitt brukt i fangeleiren Guatnamo Bay i Cuba. Om individet ikke får nok stimulering over lengre tid og blir satt i et lydløstrom, kan vedkommende oppleve rekke bivirkninger. Mange mennesker opplever rastløshet, konsentrasjonsproblemer og vil etterhvert utvikles til hallusinasjoner. Angst er også en vanlig reaksjon på svekket sanseintrykk. Forskninger på sensorisk deprivasjon sier at mennesker er avhengig av variert stimulering for å fungere. Sensorisk overbelastning er det motsatte av sensorisk deprivasjon, hvor den det gjelder får for mye inntrykk å bearbeide.

Isolasjonstank

Isolasjonstank er noe kapselslignende som er både mørkt inni, lydtett og har saltvann med kroppstemperatur i. Den store mengen salt gjør slik at personen vil flyte på vannet. Når personen ligger i tanken, kan vedkommende oppleve en indre ro og isolasjonstanken vil blokkerer sanseinntrykkene. Noen ganger blir sensorisk deprivasjon brukt til meditasjon, avslapping, alternativ terapi og SPA. John C. Lilly er den første som prøvde tanken og han som utviklet den. I den originale tanken lå vedkommende flytende i saltvann med kroppstemperatur og vedkommende hadde på seg en svart latexmaske. I senere tid ble ikke masken brukt.

Halusinasjoner

Ved langvarig sensorisk deprivasjon, særlig ved fravær av lys vil hjernen etter hvert skape bilder selv. Tilsvarende tilstander kan også skapes gjennom transe og bruk av hallusinogener. En del forskning på hulemalerier tyder på at disse kan ha vært frambrakt gjennom sensorisk deprivasjon som ledd i en form for sjamanisme.

Se også

• John C. Lilly

Referanser