Smak

Smak er dyrs og menneskers evne til å kjenne visse kvaliteter ved mat, drikke og andre stoffer ved hjelp av tunge, gane og svelg. Smak er en av de fem «klassiske» sansene sammen med lukt, hørsel, syn og følesansen (berøringssansen, likevektssansen eller det somatosensoriske systemet). Begrepet omfatter også den egenskapen ved et stoff som påvirker sanseorganene i munnen og dermed opplevelsen; smak er basert på den kjemiske sammensetningen av det som smakes. Alle sansefunksjonene er knyttet til det perifere nervesystemet. Cellene som registrerer smak (smaksløkene) er hos mennesker plassert på tungens overflate og bakerst i halsen. Tre ulike nerver sender impulser fra smaksløkene til smakssenteret i hjernen.

Grunninndeling av smaker

Generelt deles smaksinntrykk i de grunnleggende smakene søtt, surt, bittert, salt og umami. Områder av tungen er spesielt følsom for noen smaksinntrykk, og det blir mange ganger misforstått som at smaksløkene et spesialisert for enkelte smaker. I virkeligheten er det smakscellene i smaksløkene som er spesialisert for enkelte smaker. Det finnes mellom femti og hundre smaksceller i hver smaksløk, og alle smaksløkene reagerer mer eller mindre på alle smaksinntrykkene.

De spesialiserte smakscellene, som smaker hver av de fem grunnsmakene, fordeles over hele tungen, men ikke helt jevnt. For eksempel vil den fremste delen smake mer søtt, mens den bakre mer bittert. Hjernen spiller også en rolle for tungens smaksdistribusjon.

«Metallisk» regnes ikke inn blant de fem grunnleggende smakene, siden dette er en opplevelse som hovedsakelig kommer fra elektriske strømmer mellom ulike stoffer, som i et elektrisk batteri.

«Hot», for eksempel fra capsaicin i pepper eller chili, eller fra allylisothiocyanat i sennep eller wasabi, regnes heller ikke inn blant de fem grunnleggende smakene, siden «hot» ikke registreres av sansecellene i smaksløkene på tungen, men istedet er en smerteopplevelse med opphav i sensorer som finnes både i munnhulen og andre steder på kroppen; disse gir oftest en følelse av varme.

Faktorer som påvirker smaksoppfattelse

Mange faktorer påvirker smaksoppfattelse, for eksempel:

Se også

Referanser

  1. ↑ «Det perifere nervesystemet på NHI.no». Norsk Helseinformatikk AS. Arkivert fra originalen 15. februar 2017. Besøkt 14. februar 2017.
  2. 1 2 3 4 «Artikkel om smakssansen». Store Norske leksikon. 29. april 2016. Besøkt 14. februar 2017.
  3. ↑ «Smaken for umami». forskning.no. 10. juni 2011. Besøkt 14. februar 2017.
  4. 1 2 3 4 «Søtt Salt Surt Bittert Umami». Opplysningskontoret for frukt og grønt. Arkivert fra originalen 15. februar 2017. Besøkt 14. februar 2017.
  5. ↑ «Metallic Taste from Electrical and Chemical Stimulation» National Library of Medicine (1. mars 2005)
  6. ↑ «In brief: How does our sense of taste work?» National Library of Medicine (24. januar 2023)
  7. ↑ Drewnowski mfl. (2012) Sweetness and food preferences. Journal of Nutrition 142, 1142S–1148S.
  8. 1 2 «Smakens ville veier». NMBU. 14. januar 2016. Arkivert fra originalen 15. februar 2017. Besøkt 14. februar 2017.
  9. ↑ «Smaksforandringer ved cellegift og strålebehandling». Pasienthåndboka. 13. mai 2014. Arkivert fra originalen 15. februar 2017. Besøkt 14. februar 2017.
  10. ↑ «Slik ødelegger røyking smakssansen». ABC Nyheter. 20. august 2009. Arkivert fra originalen 15. februar 2017. Besøkt 14. februar 2017.
  11. ↑ «Depresjon nedsetter smakssansen». Illustrert vitenskap. 1. september 2009. Arkivert fra originalen 15. februar 2017. Besøkt 14. februar 2017.
  12. ↑ «Derfor smaker appelsinjuice vondt etter tannpuss». forskning.no. 18. juni 2013. Besøkt 14. februar 2017.
  13. ↑ «Smak og lukt - to sider av samme sak». Geitmyra. Arkivert fra originalen 6. juni 2017. Besøkt 14. februar 2017.

Eksterne lenker