| Seokguram | |||
|---|---|---|---|
| Hangul | 석굴암 | ||
| Hanja | 石窟庵 | ||
| Revidert romanisering | Seokguram | ||
| McCune-Reischauer | Sŏkkuram | ||
| Seokguram | |||
|---|---|---|---|
Sittende Buddastatue (Seokguram) | |||
| Land | |||
| Innskrevet | 1995 | ||
| Kriterium | I, IV | ||
| Referanse | UNESCO nr. 736 | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Asia | ||
Seokguram er en grotte og et eremittbosted til templet Bulguksa i Sør-Korea. Det ligger øst for tempelområdet på Tohamfjellet. I 1995 ble Seokguram satt sammen med Bulguksa opp på UNESCOs verdensarvsliste.
Grotten sies å ha ble laget av Gin Daeseong i 751, men forble temmelig ukjent. Seokguram er ikke omtalt før på begynnelsen av 1700-tallet og ble oppdaget i veldig dårlig stand i begynnelsen av 1900-tallet. Japans regjering gjennomførte restaureringsarbeid tre ganger, men fikk problem med fuktigheten. Etter andre verdenskrig ble Seokguram neglisjert fram til 1960-tallet, da president Park Chung-hee startet et restaureringsprosjekt.
Seokguram er en helligdom i granitt med en sittende Buddhastatue i hovedkammeret. I inngangskammeret er det Bodhisattvastatuer. Grottene ble laget rundt disse statuene for å beskytte dem mot været. Taket i Seokguramgrotten er dekort med halvmåner og midten av taket er dekorert med en lotusblomst. Mange mennesker kommer til eller nær Seokguram for å nyte av soloppgangen, som her anses å være spesielt vakker.
På grunn av det store antallet renoveringer som er blitt utført i årenes løp og det faktum at templet var forlatt i en lang tid er mange detaljer omdiskutert blant forskere, slik som det eksakte utseendet på den opprinnelige grotten, byggverkene i Bulguksa eller formen på vannføringen (som ikke lenger eksisterer) foran templet.