Serafer
Pseudo-Dionysius Areopagitten utviklet en lære om englene der han plasserer dem i det Himmelske hierarki etter deres funksjon og i hvilken avstand de er fra det guddommelige.
| Første orden | ||
|---|---|---|
| Serafene | Kjerubene | Tronene |
| Andre orden | ||
| Maktene | Kreftene | Herredømme |
| Tredje orden | ||
| Fyrstedømme | Erkeengler | Engler |
Serafer er en kategori engler omtalt i Bibelen, der deres hovedoppgave er å lovsynge Gud.
Etymologi
Det hebraiske ordet serafim (hebraisk: שרפים) er et flertallsord av *saraf (som ikke forekommer i Bibelen) med betydningen «brennende», fra verbet seraf («det brant»). I Bibelen brukes det ellers om giftslanger, «serafslanger», i Jesajas bok 14,29: «For av slangens røtter kommer en giftig orm, og frukten blir en flygende seraf» og 30,6: «hoggorm og flygende serafslanger» og i 4. Mosebok 21,6: «Da sendte Herren serafslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde.»
Bibelens beskrivelse
Serafene nevnes flere steder i Bibelen:
- Jesajas bok 6:2: «Serafer stod omkring ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to holdt de seg svevende.» Her minner serafene om den mesopotamiske Ningisjzida («det gode treets herre»), fruktbarhetsgud i slangeskikkelse og vernegud for kong Gudea av Lagasj.
- Jesajas bok 6:6: «Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo, som han hadde tatt med en tang fra alteret.»
Serafene beskrives i Jesajas bok 6:2 som himmelvesener med seks vinger. De vokter paradiset og Guds trone, og må dermed tilhøre englenes innerkrets. Kjerubene ligner, men beskrives som utstyrt med bare ett par vinger.
Esekiel beskriver «fire levende skapninger» rundt Guds trone. Det står lys om dem, «som fakler så de ut. Ilden beveget seg fram og tilbake mellom dem, det blinket og lynte av den.»
Jesajas bok 6:3 forteller at «serafer sto overfor [Gud]», og ropte «Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud. All jorden er full av hans herlighet.» Deres fremste oppgave er lovsang. Når ordet «hellig» står tre ganger, er det for å uttrykke det fullkomne. Mennesker er ikke hellige på den måten; hellighet er den guddommelige egenskapen som skiller Gud fra menneskene, slik det sies i Hoseas 11,9: «For jeg er Gud og ikke et menneske, hellig midt iblant dere.» Serafenes tredobbelte «hellig» er opphavet til trishagion i nattverdsliturgien vår. I oldkirken ble trishagion iblant tolket som «en profeti» om treenigheten.
Kultur
Serafer brukes som symbol og motiv i allegorier, emblemer og våpenskjold. De har gitt navn til den svenske Serafimerordenen som har serafer i ordenskjedet.
Referanser
- ↑ Magnar Kartveit (red.): Det gamle testamentet, Samlaget, Oslo 2007, ISBN 978-82-521-6290-5 (s. 259)
- ↑ Seraphim, etymonline.com
- ↑ Jes 14,29
- ↑ Jes 30,6
- ↑ 4. Mos 21,6
- ↑ Sumerian double helix snake god
- ↑ Jes kap. 6
- ↑ Magnar Kartveit (red.): Det gamle testamentet (s. 259)
- ↑ Esek kap. 1
- ↑ Hoseas 11,9
- ↑ Magnar Kartveit (red.): Det gamle testamentet (s. 259)
- ↑ Magnar Kartveit (red.): Det gamle testamentet (s. 261)
Litteratur
- Hellemo, Geir; Guds billedbok, virkelighetsforståelse i religiøse tekster og bilder, Oslo 1999 ISBN 82-530-2034-1
- Nes, Solrunn; Mysteriets formspråk, Bergen 2000 ISBN 82-419-0266-2 s. 93
Eksterne lenker
- De hellige verneengler, Katolsk.no
- StarDust om engler
- Det himmelske hierarki Arkivert 15. oktober 2007 hos Wayback Machine.
- Stanford Encyclopedia of Philosophy
 | ||