Setesdalsbunad
Setesdalsbunaden er en bunad som fra gammelt av ble brukt i Bykle, Valle og Bygland, de tre øverste kommunene i Setesdal i Aust-Agder. Setesdal er et av de få områdene i landet der det har vært en ubrutt tradisjon fra folkedrakt til bunad. I dag er bunaden et festplagg, men det levde i 2006 fortsatt personer som har brukt drakten både til hverdag og fest.
Historiske bilder
Bønder ved slipestein i Bykle på 1880-1890-tallet.
«Paa Kirkefærd (Dragter fra Sætersdal)»
«Bryllup fra Valle Sætersdalen»
Kvinner og menn i setesdalsbunad 1940-42
,_1894.jpg)
.jpg)
Kvinnebunaden
Kvinnebunaden, også kjent som stakkane i Setesdal, består av ei hvit skjorte med blonder (kniplinger eller nupereller) på krage og ermer, to stakker i vadmel: en hvit understakk («kvitstakk») til daglig bruk og en svart overstakk som brukes når det er kaldt, og til fest- og kirkebruk. Til bunaden hører en stor og en mindre sølje, halsknapper og ermeknapper av sølv. Kvitstakken kan ha en sølvlås i linningen. Stakkan er utstyrt med to belter, hvert til sitt bruk: et vevet belte med sølvhekter til festbruk og et svart lærbelte med oval eller firkantet spenne som kan brukes både til hverdag og fest.
Hodeplagg hører til bunaden, og i motsetning til mange andre draktområder er hodeplagget likt for ugifte og gifte kvinner. Hodeplagget er todelt; først knyttes et bånd som kalles typleband rundt hodet. Utenpå knyttes et svart tørkle, som kan ha dekor av en trykt, flerfarget rosebord. Tørkleet skal være kantet med silkefrynser, som kalles befs. Tidligere var det mange som brukte et hvitt tørkle utendørs om sommeren, og innendørs om vinteren. Silketørklær har også vært brukt til fest.
Bruder pyntes med et spesielt hodeplagg kalt brudelad, eller med brudekrone.
Setesdalsbunaden med svart overstakk som brukes til fest.
Setesdalsbunaden med svart overstakk, baksiden av bunaden.
Setesdalsbunaden med hvitt stakk som brukes i hverdagen, eller på sommertid.
Setesdalsbunaden med detaljer.
Setesdalsbunaden, bilde bakfra.
Setesdalsbunaden, med belte.
Setesdalsbunaden
Setesdalsbunaden, detalj foran på stakkane.
Mannsbunaden
Herrebunad - forsiden
Mannsbunaden, buksedetaljer
Mannsbunaden, forside
Mannsbunaden, her vises tydelig hvorfor den kalles «skinnfu»
Referanser
Litteratur
- Haugen, Bjørn Sverre Hol: «Kvinne- og mannsbunad fra Setesdal». I: Norsk bunadleksikon, b. 2, s. 162-169. (Oslo), Damm 2006, ISBN 8249607570
- Langerak, Mari: Prydsaum på kvinnebunaden i Setesdal, Bygland bygdekvinnelag, 1998, ISBN 8299469902
- Noss, Aagot: Stakkeklede i Setesdal: byklaren og valldølen, Instituttet for sammenlignende kulturforskning (Oslo), Novus 2008, ISBN 9788270994779
- Skeie, Birgit Skjevrak: Å kle seg fint og rett i bunad frå Setesdal, Bygland Mållag, Bunadsnemda, Setesdalstrykk 1998, ISBN 8299199085
- Valle bygdekvinnelag: Rette klede i Setesdal : frå vogge til grav, 1999, ISBN 8299525209
- Magasinet BUNAD ISSN 1503-9633:
- Kvinnebunaden: «Setesdalsbunaden - Estetikk ned til hver minste «holekrok»» i nr. 2-2005
- Hodeplagg for bruder: «Vrinsladet fra Setesdal» i nr. 2-2009
Eksterne lenker
- (en) Setesdalsbunad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
