Sif Ruud

Familie

Ruud var datter av aktuar Einar Ruud og Inez Engström. Faren døde i 1915, før Sif ble født. Sammen med en storesøster vokste Sif opp på Kungsholmen i Stockholm. Moren giftet seg på nytt da Sif var seks år gammel, og familien flyttet til Skogstorp utenfor Eskilstuna. Stefaren var ingeniør, men etter å ha satte sin hustrus penger over styr gjennom ulike tapsprosjekter klarte han ikke å forsørge familien, og de levde under ytterst magre kår. Etter fire år flyttet Sif Ruud og moren hennes tilbake til Stockholm.^{[trenger referanse]}

Sif Ruud giftet seg med manusforfatteren Sune Bergström og fikk sitt første barn i 1944. De skilte seg etter noen år, og hun giftet seg på nytt i 1954 med Per-Olof Fallde (1924–2007). Med sin annen ektemann fikk hun en datter i 1954.

Karriere

Da hun var 17 år gammel bestemte Sif Ruud seg for å bli skuespiller, og hun ble elev hos scenepedagogen Karin Alexandersson samtidig som hun forsørget seg ved å arbeide på kontor. Høsten 1934 blev hun elev ved Dramatens elevskole. En av klassekameratene hennes var Gunn Wållgren, og en av lærerne hennes var Hilda Borgström.

Etter eksamen i 1937 ble Sif Ruud ansatt ved Helsingborgs stadsteater av teatersjefen Rudolf Wendbladh. Når teateret var sommerstengt arbeidet hun på Fredriksdalsteatern i Helsingborg eller Hippodromen i Malmö. Våren 1940 forlot hun Helsingborg og flyttet tilbake til Stockholm, der hun ble ansatt av Per-Axel Branner, som var kunstnerisk leder på Nya Teatern ved Regeringsgatan. Ruud arbeidet på Nya Teatern gjennom hele 1940-tallet, og var med i stykker av Maxwell Anderson, August Strindberg og Anton Tsjekhov. Ved siden av arbeidet på Nya Teatern var Ruud også omreisende skuespiller, deltok i Dramatikerstudion og stod på scenen på friluftsteateret i Tantolunden.

På slutten av 1940-tallet var hun med i fire av sommerrevyene til Kar de Mumma ipå Blancheteatern, og om høsten disse årene turnerte hun med Riksteatern. I 1953 ble hun ansatt ved Dramaten, og Herbert Grevenius, som var sjef for Radioteatern i perioden1950–1957, ga henne også store roller i ulike radioteateroppsetninger.

Allerede i Helsingborg-tiden hadde Sif Ruud begynt å gi teaterleksjoner, og i 1951 ble hun ansatt på Dramaten som lærer i taleteknikk. Hon debuterte i 1953 på Dramaten i Alf Sjöbergs oppsetning av Romeo och Julia, der hun spilte ammen. I tillegg til arbeidet ved Dramaten medvirket hun på 1950-tallet i et stort antall svenske filmer; i 11 av de filmene som hadde svensk premiere i 1956 har hun en av de mindre rollene.

På Dramaten arbeidet hun med regissører som Olof Molander (Djuna Barnes' Växelsången), Alf Sjöberg (Tolstojs Mørkets makt), Per-Axel Branner (Tsjekhovs Onkel Vanja) og Bengt Ekerot (Forssells Kröningen). I Mimi Pollaks oppsetning av Oscar Wildes Hvem er Earnest? spilte hun den hovne Lady Bracknell.

När TV-teatern hade premiär i svensk TV medverkade Sif Ruud där regelbundet. 1961 medverkade hon i Bengt Lagerkvists TV-film Gäst hos verkligheten och när Lagerkvist 1965 började spela in Strindbergs Hemsöborna fick hon rollen som Madam Flod. För rollen fick hon beröm. 1968 medverkade hon i Alf Sjöbergs uppsättning av Strindbergs Fadren där hon spelade amman. När pjäsen sedan gjordes som biograffilm medverkade hon även i den versionen. Høsten 1969 var hun med i Neil Simons Plaza Svit mot Gunnar Björnstrand, et stykke som gikk på Vasateatern i et års tid. Hun ble værende på Vasan også året etter, og spilte mot Maj-Britt Nilsson i 40 karat.

I begynnelsen av 1980-tallet vendte hun tilbake til fjernsynsteateret, der Bo Widerberg var regissør. Deretter spilte hun i TV-filmen Oldsmobile, som ble spilt inn ved Mexicogolfen. På Maximteatern spilte hun og Birgitta Andersson de to søstrene Brewster i Arsenikk och gamle kniplinger, et stykke som gikk i fire sesonger, fra høsten1983 til våren 1985. Sif Ruud spilte Karna, mamma til tre døtre, i Dramatens oppsetning i 1985 av Agneta Pleijels Sommarkvällar på jorden. Regissøren Gunnel Lindblom laget film av samme manus, og Ruud medvirket også i spillefilmen. Hennes siste rolle på Dramaten var da hun og Sven Lindberg spilte Det gamla paret i stykket Påklädaren (redovisning) i 2001.

Sif Ruud døde mandag 15. august 2011, ifølge en pressemelding fra Dramaten. Hun ligger begravet på Norra begravningsplatsen utenfor Stockholm.

Roller (ikke komplett)

Roller